Spøkelser begynner å dukke opp over alt i New York. Det tenker våre tre venner Peter Venkman, Raymond Stantz og Egon Spengler å gjøre noe med. De er universitetsdoktorer som lager noen maskiner for å fange spøkelser. De kaller seg Ghostbusters og reklamerer med at om det er noe rart i nabolaget, bør du ringe dem. I begynnelsen er alt ganske harmløst, men det viser seg etterhvert at de må spille en viktigere rolle enn de noengang hadde sett for seg. Fremtiden ligger da i deres hender, når de er de eneste som kan stoppe galskapen...

I mine barndomsskoleår var Ghostbusters et fenomen. I lekebutikkene var de kuleste lekene Ghostbustersbilen og huset og diverse monstre og figurer. Jeg hadde ikke noen av disse lekene selv, men ønsket meg dem vilt. I godtebutikkene solgte man ghostbustermonsterslim som smakte vidunderlig. På spilldatamaskinen (Det vil si Commodore 64) spilte gutta et helt eget Ghostbustersspill med logoer, bilen og den fete thememusikken innbakt. Dette var også i en alder der VHS hadde gjort sitt inntog i videoutleiebutikker og ofte leide man gamle filmer også. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da jeg så den første filmen, men det må ha vært i en barnebursdag av et slag. Siden den gang har jeg sett filmen drøssevis av ganger etter at jeg skaffet meg den på DVD.

Filmen begynner med mystisk spøkelsesaktig musikk. Vi beveger oss inn i et skikkelig gammelt bibliotek et sted i USA. En eldre dame beveger seg ned i kjelleren. Der opplever hun at bøker flyger bak ryggen hennes og lånekort spyes mot henne. Hun løper skrikende mot utgangen og der slår et lys i mot henne. Heldigvis får vi ikke se hva som står foran henne. Da blir vi riktignok avblåst av den kjente og kjære thememusikken som i seg selv er ramkul. Stemningen er til å ta å føle på og det er disse scenene som nesten gir man nostalgisk gåsehud. Man bruker nesten ikke tid på slikt i nyere filmer. Der er det effekter og actionjag som ofte er fokuset.

På denne tiden var de kuleste forskeren en mann med pisk og hatt som jaktet arkeologiske skatter. Man får noe litt annet her, men karakteroppbygningen i filmen er solid gjennomført. Jeg tenker på disse fire gutta som finner sammen gjennom et svært uvanlig forretningskonsept. Det begynner selvsagt med at de blir kastet ut av universitetet fordi deres teorier er useriøse og deres forskningsresultater svært tvilsomme. Men av motstand blir man sterk og mot alle odds forsøker gjengen å sko seg på spøkelsesutrydding. Ja, de har sære interesser, men er også ganske smarte. Da gjelder det bare å skaffe kapital nok til å realisere deres våte teknologiske drømmer. Det er den reisen vi blir med på her, i tillegg til deres store opplevelser med det alternative verdenen.

Jeg liker godt det komiske aspektet med filmen også med Bill Murray som den karismatiske rampete damejegeren som man bare må like. Murray er i mine øyne en svært undervurdert herre som ofte leverer solide men sære rollefigurer. I tillegg er ikke Dan Aykroyd (The Blues Brothers) heller å forakte. Og som den store kvinnelige stjernen finner vi Sigourney Weaver som er en av de kuleste kvinnelige skuespillerne på denne tiden, blant annet som den ikoniske Ellen Ripley fra Alien-filmene. I tillegg får man jo også komistjernen Rick Moranis (Kjære, jeg krympet barna) som en nerd av en annen verden. Han er jeg ikke så begeistret over, men han passer på en måte inn i denne komiske blandingen.

Det overnaturlige har alltid trigget filmbransjen og her er det spøkelser som skal til pers. Dette er lett underholdning som faktisk kom lenge før både ‘X-Files’ eller for den saks skyld ‘Åndenes Makt’. Nå er ikke jeg så fan av spøkelser personlig, men når man får en så lettsindig presentasjon fortalt med stødig filmhåndverk og såpass folkelig, så blir jeg gladelig solgt. Spøkelsesscenene er også svært gjennomførte. Vi får se egg som steiker seg på kjøkkenbenken og en annen dimensjon åpenbare seg i kjøleskapet.

Dette er ikke en typisk sci-fi-film. Grunnen til at denne filmen befinner seg i sci-fi-avdelingen er at man bruker ‘grensesprengende’ teknologi for å fange lokalisere og fange spøkelser. Det er snakk om strålevåpen og spøkelsesbeholdere. De får også litt å stri med for å teste ut teknologien. Og som så mange filmer fra før så trenger man ofte en kul bil. Her er det ingen Blues eller Bat-mobil, men en ghostbustersbil med sirener som også tar seg bra ut for sin tid. Det er hele pakken som gir deg den rette kulheten i filmen, selv om filmen nok mest opererer i eventyrsjangeren og i komediens land.

Filmen har en flott oppbygning. Den begynner med noe som vekker interessen din, og bygger seg sakte men sikkert opp mot de store klimaksene. Det er noe med den lette stemningen som understreker mystikken i filmen. Det er denne som gjør at man lar seg fascinere av det man opplever. Jeg føler denne filmen operer litt i samme element som Gremlins, bare at den nok har en enda bredere appell. Historien kunne vært fortalt på mange slags måter, men det at man velger å ikke virke for seriøs fungerer utmerket, og man senker skuldrene og bare lar seg forføre.

Effektene var banebrytende for sin tid. Ting ser også svært imponerende ut den dag i dag, selv i mye større oppløsning. Monsteret Zuul er dog noe som man kunne jobbet mer med og det trekker ned noe av inntrykket. Zuul føles ikke 'sømløs' nok, men i det store og det hele er dette en meget oppfinnsom effektfilm. Designet på spøkelsene er også varierte og passe skumle om de hadde blitt servert i en annen kontekst.

Konklusjon
Filmen hadde vokst litt siden forrige gang jeg så den. Jeg forsøkte denne gangen å se filmen med sci-fi-øyne og da klarer den seg temmelig godt. Fikk nesten samme giv som første gang da jeg så filmen. I mine øyne er denne folkeklassikeren litt undervurdert. Det blir spennende å se hva som kommer ut av 2016-versjonen av Ghostbusters. Historien er temmelig langt ute i det alternative, men jeg føler at filmskaperne har klart å gjort maksimalt ut av det manuset de hadde rådighet tilbake i 1984. Slutten er også herlig overdrevet i noe som kan minne om god gammeldags b-film. Jeg skal ikke avsløre annet enn at det involverer Marshmallow. Mange vil kanskje synes denne filmen blir for dum, men for min del liker jeg det jeg får.