Som introduksjon får vi en kort oppsummering av de store verdenskrigene. I første verdenskrig brukte man relativt primitive våpen. Under andre verdenskrig ble alle kontinenter berørt og man fikk teknologiske krumspring som førte mennesket over i en farlig alder når det gjaldt masseødeleggelse. Og siste skudd på stammen er klodens krig som denne filmen skal omhandle. Dette er på mange måter en omvendt verdenskrig, der alle nasjoner må kjempe på lag mot en svært tøff ny fiende.

Filmen er basert på en roman av G. G. Wells med samme navn som filmen. Dette er den langt mindre kjente originalfilmen til Steven Spielbergs Klodenes Kamp fra 2005. Jeg har sett denne versjonen en gang fra før, og var derfor veldig spent på hva filmen hadde å diske opp med. I starten av filmen ser vi diverse kreative spesialeffekter. Noen av effektene kan vi i dag lettere gjennomskue. Vi får blant annet en tegnet jord sett fra verdensrommet, en litt snålt konstruert bilde av en sivilisasjon på mars, og et farende ildkule over himmelen. Senere vil vi også se mer av hva denne filmen har å by på. Det blir i alle fall krig.

Selve filmen starter med at vi får se kloden vår fra langt ute i verdensrommet. Vi får fortalt at mennesker er blitt overvåket av en høyere intelligens. På en annen kant av verdensrommet, nærmere bestemt på Mars, kikker følelsesløs intellekt ned på vår jord med store misunnelige øyne. Romvesen legger lumske planer om å ta over jorden, da deres egen planet begynner å bli for kald. Det viser seg at alle planeter i nærheten ikke har de egenskaper som skal til for disse smarte romvesene, og jorden viser seg å være den mest egnede planeten å overleve på.

En stort uidentifisert objekt farer inn i jordatmosfæren og blir iakttatt av amerikanere i en småby nær der den lander. Brannvesenet rykker ut og slukker brannen som oppstår når gjenstanden krasjlander. Det ser ut som en stor meteoritt og skaper mye ståhei. Alle skal opp å se på den varme store klumpen som er delvis gjemt nede i bakken. I det filmen kommer igang blir vi vitne til et bra drama. Vi følger en forsker som forsøker å finne ut av hva som har truffet jorden. Samtidig blir vi kjent med en mengde rollefigurer. Jeg liker stemningen som er til å ta å føle på. Filmen er god å holde på mystikken før galskapen slippes løs.

Jeg hadde trodd at denne filmen skulle være litt slettere på manussiden og mer rett frem på ufo og romvesenstuff. Men man har virkelig forsøkt å overraske oss med greit hell. Dette er et stykke underholdning som er virkelig å sammenligne med 1990-tallets største popcornunderholdning i Independence Day (ID) fra 1996. Men ‘The War of the Worlds’ holder seg i mine øyne bedre enn det jeg synes ID har gjort. Vi får litt humor mellom slagene, men det tipper ikke over grensen. Fortellingen er lagt opp litt på samme måten som i Independence Day. Man lurer litt på hva som kommer til å skje når verden blir invadert. Vi får også her se at all verdens av menneskehetens våpen ikke biter på motstanderen. Dermed må menneskeheten stable på beina en annen måte å bekjempe det fremmede intelligente livet som truer jorden.

Det tar litt tid før man får se hvordan fienden ser ut. Det første vi stifter bekjentskap med er noen romtentakler med et stort våpen som brenner folk, fe og gjenstander til aske på sekundet. I neste fase får vi se noen litt mer typiske UFO-er som svever rundt med et tentakelen på toppen. Og man ‘føkker’ ikke med en slik overlegen styrke. Selv ikke en pastor med edle hensikter klarer å stoppe krigen. Elektromagnetiske skjold gjør at alle våre våpen preller av som regndråper på en paraply. Som i Signs er vi også veldig nysgjerrig på å se hvordan selve romvesene ser ut. De har en helt spesiell fremtoning og man får oppleve dem mot slutten av filmen.

Etter hvert blir det mye action. Vi får skyting fra militæret og UFO-er i an marsj. Ufoene spyr ut sine grønne og røde lysende strålevåpen på alt som beveger seg. Deres mål er å utslette alt liv. Dette må ha vært veldig kult på 1950-tallet. I dag ser ikke alt like bra ut, men denne måten å lage effekter på har helt klar sin sjarme. Hollywood i våre dager kan lage hva de måtte ønske av effekter ved hjelp av datamaskiner. Det er noe eget med de mer kreative og primitive effektene som man måtte ty til i gode gamle dager når man skulle skape illusjoner på det store lerretet.

Vi får også en liten romanse i filmen. Våre to hovedpersoner og piskes rundt. De har bare hverandre som selskap. Da gjelder det bare ikke å gis seg, uansett hvor stygt det ser ut. Så lenge det er liv er det håp. Men til tross for stor overlegenhet i våpen, har ikke romfienden særlig avanserte søkemekanismer for å finne liv. Alt ser meget mørkt ut og det må et lite under til om krigen skal vinnes av menneskeheten. Som i Independence Day kommer vendepunktet, uten det hadde denne filmen vært litt rar. Her er det også noe i samme gaten som står for seieren uten at jeg helt skal avsløre det for deg.

Konklusjon
Jeg ruller en svak femmer på terningen. Dette er en ganske bra underholdende sci-fi-film. Den har mange ingredienser man ser etter i en slik film som mye action og dystre utsikter for menneskeheten. Vi kommer under huden på dem vi følger. Slutten er kanskje litt brå og uventet, men den fungerer i filmen. Dette er dog ikke ille, men jeg skulle kanskje ønsket at man hadde løftet det vi er med på til et enda steg mot perfeksjonen.