Vi befinner oss på 1270-tallet. Kublai Khan (Djengis Kahns barnebarn), mongolernes konge, regjerer over verdens største rike. Hæren hans raser over Silkevieen og knuser alle motstandere på sin vei. Bortsett fra en. Kansler Jia Siadao og den kinesiske opprørerhæren hans er forskanset i den befestede byen Xiangyang. De har motstått mongolhorden i over 30 år. Polo-familien, som består av utenlandske kjøpmenn fra Venezia, reiser til hjertet av den store khanens krigsherjede rike.

Serien åpner med at vi får se en landsby og lik spiddet på stokker. Folket ser at det er den barbariske djvelkongens verk. Om man ikke bøyer seg for Khans ønsker, ødelegger og dreper hans hær landsbyen. Like etter kommer noen krigere ridende og dreper halvparten av flokken som befinner seg i den utbrente landsbyen. Resten blir tatt til fange, inkludert den unge Marco Polo. Marco og faren har vært på en treårig reise over hav, ørkener og langs Silkeveien. For at faren skal få drive handel på Silkeveien, bytter han bort sin egen sønn mot handelsrettigheter. Marco Polo blir da Kublai Khans slave og etter hvert en viktig støttespiller i å forsvare det store Østrikets interesser i krig og intriger.

Netflix gir oss en fiktiv Marco Polo
Netflix har igjen kommet med en egenpresentert serie. Denne gangen er det forsøk på å skape et stort episk drama med krig, kjærlighet og nye eventyr i et eksotisk rike. De første episodene overbeviser ikke akkurat om at Netflix har skapt en vinnerserie. Jeg skulle ønske at produksjonen hadde forsøkt å lage en mer autentisk serie der man lærte mer om Marco Polo slik historien forteller om ham. Dessverre ser det ut for meg som om det her er tatt for store friheter og det som er igjen er at en italiener drar til østen og får noe med herskeren å gjøre, og så heter han Marco Polo.

Skurrer litt i begynnelsen slev med norske regissører
I begynnelsen av serien hører man at noen snakker lokale språk, men så slår plutselig alle om til engelsk, også Kublai Khan. Det er forståelig at man tar et slikt valg, selv om jeg nok skulle sett at man også beholdt originalspråket også. Åpningen (de to første episodene) av serien er regissert av de norske filmskaperne Joachim Rønning og Espen Sandberg. Vi ser en del av de norske regissørenes varemerke underveis som at vi får se store oversiktscener med falkeblikk. Dette er forsøk på å få episke dimensjoner inn i serien, men det mangler litt detaljer underveis. Scenene blir dermed ikke like eksepsjonelle som man ønsker. man merker også serien låner litt fra Vikings også til tider, uten at den helt klarer å etterligne den suksessen nok. Man ser også en del paralleller til suksesserien Game of Thrones, men dette er en smørje som ikke helt kan sammenlignes med superkvaliteten til HBOs flaggskip.

Etter første episode av serien føler jeg meg ikke helt hekta. Måten historien fortelles på er ikke interessant nok. Det hele føles litt innadvent. Marco Polo læres opp av herskeren, Kublai Khan. Men etter hvert får han mer og mer frie tøyler. Det blir veldig mye stillestående kameraføring. Kameraet betrakter hverdagslivet i det mongolske riket. Jeg synes dette blir for lite underholdning og for mye hverdagslig dveling. Starten føles som en skikkelig kjølig og traust TV-serie.

Salig blanding fra østen
Serien er lagt opp som en dramaserie med små porsjoner av action underveis. Man har forsøkt å kombinere elementer fra østen for å skape kul action. Eksempelvis får vi noen småkule leksjoner i Kung Fu. Vi får se at selv jentene kan sloss. Selv når de nakne kan de også være dødelige. Noe av kampkoreografien er passe greit gjennomført, men jeg har sett bedre i eksempelvis mange andre filmer fra Asia. I de filmene som fremstiller kampsport best er der de legger sjel og kunst inn i å skape de beste scenene. Vi får også se at Marco Polo får prøve seg i kampsport. Marco er ambisiøs og lærer raskt. Han blir en viktig strateg for herskeren som holder ham fanget.

Det blir mye venting i serien. Det store slaget om den befestede byen Xiangyang er seriens store kampsak. Å vinne dette slaget er alt annet enn enkelt. Det er kanskje derfor det tar litt tid å tenke ut en mulig vinnerplan. Også underveis uteblir de store slagene. I episode 2 nesten et stort slag, men utfallet blir kjempet på meget simplere vis. Jeg vil se episke store slag, men selv om man får litt av det så er det ikke det som definerer denne TV-serien. Det man får er en salig blanding mellom intriger, politikk, krig og sex.

De første fire episodene faller i grus
En mer søvnig åpning skal man lete lenge etter. Historien snegler seg avgårde og mangler mye fremdrift. Etter å ha sett fire episoder er mitt forhold til serien iskaldt. Serien er jo proff laget, men det hjelper ikke når den feiler totalt på å underholde. Sjelden har jeg sett et så kostbart serieprosjekt feile så grusomt i starten. Fire episoder inn i serien er dette dessverre den dårligste Netflix-produksjonen jeg har sett. Det kanskje beste med serien er intromusikken og vignetten til serien som jeg faktisk var litt småkul. Særlig det med at den sorte fargen gled over papiret og dannet figurer og navn på en fiffig måte. En del syretripp er også svært kreativt skildret og man skal ha litt pluss for at man har klart å i alle fall få en sexscene til å bli severdig. Skuespillet er dog godt, men det løser ikke floken alene.

Men så snur serien til det bedre
Lenge går man rundt grøten før man endelig begynner å spise av den. Det skjer noe med serien etter episode 5. Det er akkurat som serien da begynner å sette seg. Selvsagt kan dette ha med at Marco Polo blir mer og mer viktig i handlingen. Dramaet kommer også mer til sin rett. Alle skuler på hverandre, og forsøker å dolke hverandre i ryggen. Her begynner serien å fremstille noe mer i interessant retning, bare synd det skulle ta over 5 timer å komme inn i selve serien. Det blir etterhvert litt av en maktkamp. Ingen vil tape, men bare en kan sitte som keiser i østen og det er foreløpig Kublai Khan. Men hvor lenge kan han fortsette å styre riket med jernhånd? Etterhvert blir koreografien også bedre, serien løftes en del hakk og blir mer interessant.

Konklusjon
Synes serien begynte svært svakt, men at den tar seg opp i andre halvdel. Jeg ruller derfor en treer for en okei snuoperasjon opp av asken. Det er akkurat som man forsøker å safe for mye med denne produksjonen. Den blir nesten for åleglatt i begynnelsen. De serverer det som de tror vi vil ha, men nakenhet, litt blod og litt kampsport er ikke godt nok i seg selv. Episodene er også litt for like noen ganger. Det er ikke så mye fremdrift og man kunne nok med letthet skippet store deler av noen episoder uten at amn følte man hadde mistet noe særlig. Serien oppleves derfor på samme måten som typiske såpeoperaer, men det er noe mer drama i dette enn såpe. Slutten er nesten som ventet, men den innfrir. Det blir også lagt opp til en fortsettelse. Jeg håper at andre sesong blir bedre enn denne første. Jeg håper inderlig at fremgangen fortsetter og at sesong 2 blir noe å se frem til.