William T. O'Niel (Sean Connery) kommer sammen med sin kone og sønn kommer til Jupiters måne Io for å jobbe. O'Niel skal lede politimyndigheten ved gruvebasen. Det første han må gripe fatt i er en del mystiske dødsfall som har skjedd den siste tiden. Etter hvert som han kommer dypere ned i hva som forgår blir det mer og mer klart at det finnes mektige folk som ikke er spesielt interessert i at han skal oppdage sannheten. Familien hans liker seg ikke på stedet og reiser mot jorden, det gjør at O’Niel blir stående igjen alene i kampen mot overmakten...

Jeg husker godt at jeg så Outland på TV da jeg var i midten av tenårene. Husker den som en ganske kul film. Ble derfor glad da jeg fant denne på Netflix. Da gjenstår det å se om jeg fremdeles synes om den, selv så mange år etter jeg så den sist på 1990-tallet.

Filmens startfakta
Filmen begynner med at vi får se Jupiters Tredje måne, med en diameter på 3658 kilometer. Gravitasjonen er bare en sjettedel av den man finner på jorden. Avstanden til nærmeste rombase er 70 timer. Dette er et sted som ikke har så mye trafikk. Kun en romferge besøker månen i uken. I disse måneomgivelsene drives det gruvedrift med konsesjon fra industrinasjonenenes forbund. Gruveinstallasjonene har et personell på 2144, der rundt halvparten er arbeidere. Tjenestetiden er på 1 år. Det man i hovedsak forsøker å utvinne er Titan. Som sikkerhet har man en egen politistasjonsjef.

Fremtidsteknolgi som minner mye om Alien
Det er veldig mye fakta i begynnelsen, men det er bare med på å gi oss den infoen som vi trenger for å skape romgruvesamfunnets illusjon. Det hele ser også greit ut. Gruvebyinstallasjonene ligner på norske oljeplattformer. Teknologien er virkelig gammel med noen skjermer som var avleggs på midten av 1990-tallet. Vi får dog se en stilig golfsimulator og noen datasystemer som man kan stille spørsmål til i klartekst. Det kanskje kuleste for sin tid var nok kanskje bildetelefonen. Selve utseende på rominstallasjonen ligner på den man finner i blant annet Alien som kom noen år før denne. Arbeiderne jobber i romdrakter imens de snakker seg i mellom på intercom. Det viser seg at gruveselskapet går langt for å automatisere driften mer og mer, imens arbeiderne skriker etter fagorganisasjonen sin.

Arbeiderne blir kjørt hardt
Etter bare noen par minutter ser vi første tegn på at noe ikke stemmer helt. En av arbeiderne ser syner og tror edderkopper angriper ham. Etter å ha revet over en trykkslange, eksploderer hodet hans i hjelmen og han siger død ut i rommet. Arbeidslederen forteller at denne gruvebyen er som alle andre. Det er ikke mye bråk, og arbeiderne jobber hardt. Siden den sittende arbeidssjefen tok over, har gruven satt ny produksjonsrekord. Snart vil de være bedriftens ledende foretak. Det viser seg at gruvearbeiderne blir kjørt veldig hardt, men de tjener også godt.

Sci-fi mysterium
En politimann blir sendt til gruvesamfunnet for å etterforske en rekke mistenkelige dødsfall. Sean Connery er mannen vi må stole på i hovedrollen. Noe mystisk er på ferde. Blant annet går en mann i heisen uten drakt på seg. Det ender selvsagt i døden. Man lurer på hvorfor alle disse rare dødsfallene som skjer hele veien. Dessverre løses mysteriumet litt for raskt og man sitter igjen med en litt kjiip smak i munnen. Dette burde vært hele filmens store plothemmelighet.

Starter på en solid måte
Filmen starter solid med en ubehagelig og trykkende atmosfære, spesielt er Jerry Goldsmiths særegne musikk med på å skape mystisk verdensromfølelse med storhet. Musikken er kanskje ikke like klassisk som Goldsmiths store mesterverk til Alien-filmen, men den er ikke langt unna. Man øyne med denne begynnelsen at denne filmen kan romme stor sci-fi, men så faller dessverre alt i kål. Historien blir ikke engasjerende nok. Den glir over i veldig tradisjonelle spor som har vært kjørt opp så alt for mange ganger fra før av. Alt blir litt for simpelt og man vet dessverre akkurat hva som venter en. Tempoet i filmen er lavt og når man punkterer filmen litt før halvveis, er det ikke stort igjen å rope hurra for.

Det korrupte minesamfunnet der alle ser en annen vei
Når man vet hvor dette bærer hen, er det nesten som om man sovner mot slutten. Det gjør det heller ikke bedre av at alle spenningsmomenter blir knyttet mot om helten klarer å løse floken. Etterhvert begynner dette å bli veldig standard. En mann skaper hodebry for finansielle krefter og han vet at den liten hær er på vei for å utslette ham. Dette er som i skrekkfilmen ‘The Wicker Man’, et lite samfunn der alle kjenner alle og en politimann ønsker å skaffe bevis for å skaffe fellende bevis der man spiller med livet som innsats.

Standard action i søvnig innpakning
Dette er som en gangsterfilm i rommet. Der alle vet hvem gangsteren er men ingen tørr å konfrontere ham med det han har gjort fordi lovens lange arm ikke er sterk nok. Sean Connery er mannen som er hard som få, nesten like rettferdig og nådeløs som Charles Bronsons mange actionhelttolkninger. Men til tross for dette blir det aldri så spennende som man håper. Det blir mye venting når tiden tikker mot det store oppgjøret.

Solide effekter
En god ting med denne filmen er dog effektene som er gode for sin tid. Men man kan ikke bære en hel film bare på effektene, selv om det er det man forsøker på. Traileren ser jo faktisk ganske kul ut og det var nok sikkert dette alene som solgte filmen i sin tid i tillegg til Sean Connerys navn på plakaten.

Konklusjon
Filmen er litt småsøvnig, men alt i alt synes jeg at man har forsøkt å lage stødig sci-fi. Det er jo ikke en lett sjanger å briljere med, men han som skrev manuset for denne filmen skulle hatt bank. Det går nesten ikke an å synke en film mer enn dette, ut i fra et solid utgangspunkt. Filmen fremstår som alt for standard med bare action i rommet. Man kunne med fordel skrevet om dette manuset og fått en mye mer spennende affære. Det er nok materiale her til å skape god sci-fi, man velger heller å satse på det vanlige kjedelige actionmølet. Det hjelper heller ikke på at slutten er svært lite troverdig med noen leiemordere som er dummere enn tyvene i Hjemme Alene-filmene.