Handlingen finner sted i en alternativ virkelighet hvor løgn ikke finnes. Absolutt alle forteller sannheten. Det gjør at politikere og reklamefolk sier rett ut av hva de mener om samfunnet og produktene sine. Eksempelvis kommer det frem i Pepsis reklame at der de ikke har Cola er Pepsi førstevalget. I dette samfunnet finner vi Mark. Han er litt småtykk og får alltid høre at han ikke har det beste utseende. Det å alltid bli konfrontert med at som en taper er hard kost. En dag kommer et vendepunkt i livet hans. Han finner opp løgnen og med den kommer store omveltninger for alle rundt ham...

Konseptet for filmen er bra artig. Det å få presentert en verden der ingen kan lyve eller pynte på sannheten er faktisk bra artig. Med første møte med denne verdenen føler man at de svake blir litt trakket på. Men vår helt ‘Mark’ som blir stemplet som en taper, er den som utnytter et helt nytt talent som får ham opp og frem i verden. Det å at han blir den eneste i verden som kan pynte på sannheten blir hans triumfkort i veien mot lykke. Vi har alltid blitt fortalt at man aldri skal lyve, men vi mennesker gjør det hele tiden. Det gjelder ofte å si det ‘rette’, enten for å pynte på meninger om hverandre eller det vi gjør. Hvite løgner er blitt en del av forsvarsverket og maskineriet til oss mennesker for å unngå direkte konflikter og å ikke være stygg.

Ricky Gervais (The Office-skaperen og skuespilleren) og Matthew Robinson gjør virkelig en super innsats med manuset til filmen. Spøkene sitter og alt er passe gøyalt skildret. Ting er dog noe sært, men i min bok er det bare et pluss. Liker også at det hele begynner først uten noe moral, for så å snevre seg inn mot det mer varme. Jeg liker hvordan filmen leker med verdenshistorien slik vi kjenner i dag gjennom bakvendtland. Jeg føler manuset strutter ut av Gervais sin herlige humor. Noe er litt rått og brutalt. Men slik bør det også være når folk på død og liv skal være helt ærlige med hverandre til en hver tid og sier rett ut det de tenker.

Man flirer litt allerede de første minuttene, men så går filmen seg fast i de samme vitsene som gjentar seg. Dette inntrykket kunne nok vært bedre formidlet med en strammere regi. Jeg føler at filmen dessverre ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd. Og selv om manuset er friskt og oppfinnsomt, så glinser dessverre ikke selve filmen på samme måten. Jeg skulle ønsket meg mer oppfinnsomhet i selve filmpresentasjonen. Det hele ble litt for standard og kjedelig i innpakningen, men jeg likte manuset så pass godt at det i seg selv trekker filmen opp på et sebart nivå og man får en fin og passe morsom reise gjennom filmen.

Filmen begynner passe gøyalt, men så blir den litt og litt mer som en standard romantisk komedie. Det blir også litt spøking med religion, men det er såpass harmløst at det blir spiselig for de fleste. Jeg hadde håpet og ønsket at filmen skulle være bedre, men jeg ble dog nok fornøyd til å trille en firer. Men til å være en film som ikke kom på kino i Norge, føler jeg filmen er bra artig. Dette er kanskje ikke 'main stream' nok for alle, men folk som verdsetter gode humorpoenger og et lekent konsept, er dette en film dere bør få med dere.