Aksel Nilsen var 18 år da han ble pågrepet i Lillefjord for drapet på sin kjæreste Karine Hansteen. Hun var den pene jenta som alle gutta ville ha og kom også fra den rikeste familien som betydde mye fra bygden. Men da saken mot Aksel kom opp blir han frikjent for anklagene, men bygden fortsatte å hate ham og kjeppjagde ham bort fra hjembygden. Aksel skiftet da etternavn til Borgen og dro ut i verden. I Asia slo han seg opp som dyktig forretningsmann og har stiftet familie i Malaysia. En dag får han telefon fra hjembygda med et rop om hjelp. Det viser seg at Lillefjords stolte hjørnesteinsbedrift Solar Tech står på konkursens rand, og Aksel får muligheten til å kjøpe opp selskapet. Det bringer ham tilbake til barndomsbygda 20 år etter at han ble lynsjet. Det hjelper heller ikke på at Solar Techs leder heter Eva Hansteen og er moren til den drepte jenta Karine. Hatet ligger som en kappe rundt Aksels hals. Det er en tung bør å bære...

Episodene fløy da jeg kikket gjennom serien. Denne serien har omtrent samme oppbygning som Netflixs serie Bloodline bare med mindre frempek mot løsningen. Men for de som har sett den amerikanske kvalitetsserien ‘Rectify’ (2013) skal det være enda flere likheter enn med ‘Bloodline’. Men ‘Frikjent’ skal skal være inspirert av en helt spesiell norsk kriminalsak. Det gjelder den uoppklarte drapssaken på Birgitte Tengs fra 1995. Det at man blir frikjent men likevel må leve med anklagene er en helt uutholdelig situasjon. Nå skal jeg ikke forhaste meg inn i seriens konklusjon, men det er i alle fall med et slikt utgangspunkt ‘Frikjent’ starter.

Solid skuespill
Skuespillerne gjør en solid innsats. Både yngre kjente fjes og eldre bautaer viser at de er tilliten verdig. Nicolai Cleve Broch lyser som en million dollars i begynnelsen av denne serien. Han viser i denne serien for alvor at han har stort stjernepotensiale også utenfor Norges grenser. Det er lov å håpe at han også skal komme gjennom nåløyet å få sjansen i en Hollywoodfilm. Lena Endre viser at hun kan sine saker og står frem som den andre store profilen i denne serien. Den gamle ringreven viser at hun fremdeles er en stor skuespiller med brådd.

Det sorte fåret vender hjem
Det er lumsk stemning når hovedperson Aksel kommer tilbake til bygden han helst ville glemme. Nå kommer han tilbake til hjembygden 20 år etter for å kjøpe bygdens stolte bedrift fra konkursens rand. Konsernsjef i Solar Tech, Eva Hansteen, vil egentlig ikke selge livsverket sitt til Aksel og hans selskap. Hun er redd at han kan bli sett på som bygdens redningsmann, og det vil i hennes ordet skurre med stempelet som drapsmann som hun ikke klarer å tilgi.

Aksel prøver å vise hva det er blitt av ham
Tyngden i serien ligger absolutt mest på dramadelen. Det er et lite krimelement i serien, men det er noe nedtonet og kommer mer til sin rett mot slutten. Man kommer gradvis mer under huden på hva serien har å by på. Aksel lever egentlig et luksuriøst liv i Malaisia med en vakker kone og barn. Nå viser han hva det har blitt av han i det han vender hjem for et lite besøk. Han har bare denne sjansen for å skverre opp med hjembygden. Det er fristende å bare stikke av og aldri vise seg igjen, men litt etter litt viser Askel at han trenger å vise sin uskyld. Han blir til og med banket opp av lokale sjeler når han besøker graven til Karine. Selv ikke moren til Aksel stoler på ham og liker ikke at han kommer på besøk. Man blir stilt overfor en konflikt mellom Aksel og lokalsamfunnet som han vokste opp i.

Drakamp om bygda, rykte og litt kjærlighet
Det er et spennende utgangspunkt når man ikke vet hvem som egentlig er skyldig i drapet på Karine. Gjennom serien skal vi se om det er hold i at Aksel Borgen er frikjent. Jo mer man ser jo mer spent blir man på hva som skjedde rundt Karinas død 20 år tidligere. Det blir litt av en drakamp mellom Hansteen-familien og Aksel Borgens selskap om ære og skyld og bygdas fremtid. Eva Hansteen lover at det ikke er over før alle vet hvem Aksel Borgen egentlig er. Det er et bra driv i dramaet og man har ganske underholdende konflikter som gjør serien verdt å se. Vi får også se at både gammel kjærlighet oppblomstrer og ny oppstår.

Hovedrollefigur med mange sider
Jeg liker at Aksel fremstilles som en mann med mange sider. Man knyttes lett til han og forstår hans valg, selv om ikke alt er like like gjennomtenkt. Man er samtidig ikke hundre prosent sikker på hva han er skyld i og ikke. Vi får også tegnet et ærlig bilde av Aksel etterhvert. Litt etter litt blir man klokere på hvem Aksel er og var. De to erkefiendene får sitt oppgjør når det kommer frem hvem som har gjort hva. Det er en stor karakterutvikling i Aksel Borgen. Han blir mer og mer ydmyk og vil stå opp for det han kan ha gjort. Hans rival Eva Hansteen står fjellstøtt på den bitre hevnen. Hun vil bare se Aksel fornedret og dømt for det hun er skråsikker på at han har gjort. Hun steller igang et voldsomt oppgjør og får hele bygden mot Aksel.

Bra nerve i dramaet
Jeg elsker det at serien hele veien klarer å holde på nerven i stoffet. Dette momentet er seriens sterkeste side. Til tider kan dette minne ørlite om ‘Det tredje øyet’ i rammehistorien og måten krimelementet kommer til sin rett på, bare at ‘Frikjent’ er mer gjennomført i alle ledd. For min del kan jeg virkelig skjønne at ‘Frikjent’ ble en storserie som ble elsket av seerne. Serien viser at TV2 mener alvor med sin dramasatsing og tar med dette opp kampen med storebror, NRK.

Det går mot svar på drapsgåten
Serien klarer å være seriøs og underholdende hele veien. Man er aldri helt sikker på hva som har skjedd når serien begynner. Selv ikke hovedpersonen selv er sikker på hva som er løsningen på drapsgåten. Han vet ikke om han er skyldig eller ikke. Beskyldninger hagler til alle kanter. Jo mer man ser, jo mer sikles serien inn mot drapet på Karine. Man får stadig nye ‘mistenkte’ i sine tanker. Men som vanlig går det noen runder før man begynner å se lyset i tunnelen.

Konklusjon
Mange TV-serier har en lovende begynnelse, men denne serien står distansen ut. Det er lenge siden jeg har sett en bedre norskprodusert serie på TV2. Med dette treffer TV2 folkelig blink. Skjønner godt at mange blir engasjert over ‘Frikjent’. Man sitter klistret de siste episodene for å se hvem morderen er og hvordan situasjonen rulles opp i bygden, Lillefjord. Selve slutten er faktisk meget forløsende. Man sitter ikke igjen med noen spørsmål og man føler man har igjen for den tiden man har brukt på serien. Selve sluttseansen er meget intens og man føler at alt kan skje. Når rulleteksten setter inn for siste gang er man tømt for inntrykk samt fornøyd.