På Furuhaugen er korpset det store samlingspunktet. Alle gleder seg voldsomt til at skolekopset til Furuhaugen skal til New Orleans på tur. Men det er skjær i sjøen, fordi den største sponsoren deres trekker seg og det setter hele turen i stor fare. Ungdommene har til og med startet eget bluesband. En av ungdommene vi treffer er Bente som spiller i korpset, men har sin største lidenskap i sprangridning der hun er blant de aller beste. I ridemiljøet får hun derimot en konkurrent som bruker skitne triks for å vinne. Erik er interessert i Bente, men det vet ikke hun om. Han spiller også i korpset og er målmann på guttelaget i fotball, men vil helst være vokalist i Rythm’n Blues-bandet. Men det er flere som forsøker å kapre drømmegutten eller jenten. Siri er håpløst forelsket i Odd, men hvordan skal man gå frem når man er så sjenert som henne. Da hjelper det lite at hennes venninne Randi alltid stjeler rampelyset når det gjelder. Med andre ord er reiselysten er stor i mens romantikken blomstrer...

NRK var noe alle så på før og særlig oss unge med nærmest monopol på barneprogrammer. Det store høydepunktet var alltid lørdagen da blant annet Midt i Smørøyet gikk på slutten av 1980-tallet og langt ut på det gyldne nittitall. Det kule med Midt i Smørøyet var at det gikk en del serier rettet mot oss unge. Det var disse seriene som gjorde det virkelig verdt å se programmet. Furuhaugen Blues var et av disse sammen med blant andre Borgen skole med mer.

Jeg husker godt da Furuhaugen Blues gikk på TV. Det var i en tid da jeg var i såvidt i gang med ungdomsskolen og var i et stadium der jeg gikk fra barn til tenåring. På denne tiden husker jeg godt hva som var de store temaene. Det var jenter, fotball, musikk og venner for gutta og jentene drev også en del med hester. Dette hadde NRK fått med seg og serverte oss derfor denne serien som er basert på et manus av Bernt Kristian Børresen.

Personlig var jeg ikke så fan av serien da jeg følte den ble litt småklein innimellom, men det var faktisk veldig moro å få et gjensyn med serien etter at NRK la den ut i arkivet sitt på Nett-TV. Stor nostalgi fra en gylden tid. Alt nærmest skriker 90-tall av denne serien. Klærne, stemningen, måten å lage TV på og hvordan man snakket på TV.

Selve serien er litt bobb, bobb egentlig. Når serien er på sitt beste, er den bra underholdende, men så faller den også veldig igjennom til tider. Noe av dramatikken blir for åpenbar. Jeg liker best når man iallefall forsøker å skape tvister. Rollefigurene blir ofte veldig overdrevent fremstilt. Man skjønner ofte veldig raskt hvem som kommer til å 'hooke' opp med hvem og mye hva som vil skje. Noen av figurene er bra castet, mens andre glir litt mer igjennom. Hovedrollefiguren i form av den misslikte outsideren Erik, er kanskje det som fungerer best i serien om man ser bort fra at han til stadighet har et litt snål mine rundt munnen.

Produksjonskvaliteten er ålright forhold til tid. Men de mange tidlige klippe- og videoredigeringseffektene er veldig utdatert og ødelegger noe av inntrykket. Dette bærer særlig introen for programmet særlig preg av. Det virker som om man skal brife med det nyeste istedet for å holde seg til ting man mestrer mye bedre. Men slike effekter må jo sikkert bane vei for at nye og bedre muligheter skal byes frem. På midten av 1990-tallet var dette nok mer enn stuereint med små billedrørs-TV-er der man ikke kunne se forskjell på slikt uansett.

Skuespillerne gjør nok sitt beste i forhold til hvordan de blir instruert, men jeg hadde håpet på mer fra kjente navn som Finn Schau, Trond Brænne, Lasse Lindtner, Karl Sundby, Ingar Helge Gimle, Kari Ann Grønsund og Birgitte Victoria Svendsen. En merkbar søtklump er Inger Lise Winjevoll (Best kjent fra Høyere Enn Himmelen fra samme år). Hun leverer et artig innslag i serien med sitt herlig sjarmerende vesen.

Konklusjon
Innholdet er artig nok, men for min del kunne nok serien vært kuttet noe ned eller rendyrket seg mer. Det er grenser for hvor interessant det er å se på 'fake' fotballsituasjoner eller ridescener. Men alt i alt er dette godkjent for sin tid i NRKs sterke barnesatsing. Om dette er noe for dagens barn er jeg heller litt mer tvilende til, selv om de nok vil relatere seg til mange situasjoner. I og med at serien er så badet i kjærlighetstemaet, kan jeg tenke meg at jentene nok vil sette størst pris på serien.