---

Ingress:

Det begynner å skje masse mystiske saker i det ny planteart kommer til jorden fra det ytre rom. Folk opplever at folk de trodde de kjente godt oppfører seg helt merkelig. Saken blir mer og mer omfattende. Doktor Matthew Bennell er helseinspektør i San Francisco. Sammen med hans kollega Elizabeth Driscoll forsøker de å komme til bunns i denne viktige saken. De blir litt etter litt vitne til hva som egentlig foregår. Saken viser seg å være mer skremmende enn de noensinne ville forestille seg...

Anmeldelse:

Mitt første møte med denne filmen ble noe helt spesielt. Jeg glemmer aldri den følelsen fra å sette seg ned å begynne å se på denne filmen i tenårene på TV. Det hele snudde fra det jeg trodde var en trist, kjedelig og grå filmklassiker til å bli noe som skulle prege min sci-fi-film-interesse. Sjelden har en film jeg ikke visste noe som helst om på forhånd tatt meg så til de grader på sengen.

Det er noe ved historien og måten illusjoner skapes gjennom denne filmen som fungerer som en kule. Alt fremstår som både spennende og skremmende på samme tid. Det å kopiere mennesker for så å ta deres plass, er en ganske skummel affære. Man tenker gjennom i filmen om hvordan man ville tatt det om man kom i en lignende situasjon. I det store og det hele er dette en veldig kreativ sci-fi-fortelling som gjør seg bra på det store lerretet.

Filmen basserer seg på en bok ved navn 'The Body Snatchers' av Jack Finney fra 1955. Skulle gjerne har lest boken, men har ikke kommet så langt ennå. Det er laget flere filmer av den samme historien, men denne versjonen er min definitive personlige favoritt. 1956-versjonen er også svært solid, men 2007-versjonen skuffer dessverre stort da den blir alt for anonym og traust.

Boken er skrevet under en tid der det var kald krig og man var redd for at fienden kunne utslette dem. I denne filmen kommer fienden fra rommet. Populærkulturen har vært interessert i UFO-er fra andre verdenskrig og langt inn på 2000-tallet. I ‘Invasion of the Body Snatchers’ får vi en versjon av en invasjon på en veldig snikete måte. På mange måter klarer filmen å fullbyrde illusjonen på en nærmest perfekt måte. Noe skjer med deg når du ser filmen og underveis blir man mer og mer engasjert i sci-fi-eventyret.

Filmen åpner med å gi en fiffig beskrivelse av liv fra rommet. Det virker kanskje ikke så skremmende ved første øyekast, men skinnet eller skummet kan bedra. Musikken er mystisk som få og setter en raskt i stemning. Deretter dykker man inn i et nabolag i en by et sted i USA. Hverdagslivet transformeres litt etter litt til et helvete der man strever for å beholde sine kjente og kjære og kjemper for å beholde menneskeheten slik vi kjenner den og alt som hører til det.

Man får mange hint om det som skal komme. Mange har opplevd hvor trist det er når deres nærmeste skifter personlighet og nærmest ikke kan kjenne dem igjen som følge av sykdommer. Her går man et steg videre og får det til å spre seg. Kanskje er man selv nestemann i rekken. Og når familiemedlemmer og venner driver på med suspekte aktiviteter som skremmer. Noen er redd for hva religion og sekter kan hjernevaske oss, men dette er nok mange hakk verre. Her får vi se en fiktiv konspirasjon mot menneskeheten.

Filmen er ikke utpreget friskt laget, men den forteller alt på en stødig måte likevel. Med sin stive og stødige kameraføring blir vi flue på veggen til det som skjer. Vi får riktignok noen øyeblikk underveis med skygger på et forheng og lignende kunstneriske innfall. Personlig kunne jeg nok ønske at det var mer av dette. Alt i alt føler jeg filmen utarter seg som litt av en berg og dalbane i følelser. Alt begynner rolig og man trekkes sakte men sikkert opp mot første topp, før man da setter utfor og da er det ingen vei tilbake.

Regissør Philip Kaufman har en super historie som utgangspunkt og gjør ikke skam på den. Kaufmans beste film er nok ‘The Right Stuff’, men hans remake av ‘Invasion of the Body Snatchers’ er den filmen som jeg til stadighet kommer tilbake til og ikke kan få nok av. Effektene er faktisk ganske gode og gjør jobben. Man får også frysninger av de spesielle skrikene som de kopierte menneskene uler ut for å ta av dage de som ikke er med i gjengen. Aller mest minner disse skrikene mest om dem vi finner hos nazgulene i Ringenes Herre-filmene. Skuespillerne gjør en solid innsats. Særlig får man en upåklagelig Donald Sutherland i hovedrollen. I andre bærende roller finner vi kjente navn som Jeff Goldblum (Fluen / Jurrasic Park), Veronica Cartwright (Alien) og Leonard Nimoy (Star Trek).

Konklusjon
Filmen skaper en foredlet versjon med en del nye vinklinger til originalen fra 1956. Mot midten og utover er 1978-versjonen ganske heftig med bra tempo. Det blir stelt i stand litt av en jakt. Som sci-fi-film er dette meget solid. Den fiktive skremmende samfunnsskildringen av marerittet som ikke skulle kunne skje er noe som fenger. Vi får se hvordan et helt samfunn blir snikromifisert. Ingen tror på at noen er kopiert og de blir istedet henvist til en psykiater til behandling. Om du ønsker å oppleve filmen selv, er det bare å glede seg. Ikke forvent deg for mye i begynnelsen, da filmen er litt treg i gang, men mot slutten åpenbarer dette seg som en aldri så liten skatt.