I det vi entrer museet er det den store kvelden for gjenåpningen av det nyrenoverte Hayden Planetarium på Naturhistorisk Museum. Larry (Ben Stiller) gjør museet klar til å ta i mot fiffen. Vi får se at museet lever fra første stund. Alle figurene og dyrene våkner til liv hver natt, som er nesten hele konseptet til Natt på museet-filmene. Nå bruker nattevakten Larry dette til å skape show på den store festen, men alt går selvsagt ikke etter planen. Gullsuveniren begynner å skifte farge til grønn og dette begynner å påvirke skapningene på museet. Det viser seg at den er magisk og har ansvaret for at ting vekkes til live og nå begynner å miste sin kraft. Larry tar med tavlen til London for å forsøke å fikse gulltavlen...

Det hele åpner i Egypt i 1938 med Ahkmenrahekspedisjonen. En storm blåser opp, men arkiologene vil ikke gi opp å finne gravkammeret de leiter etter. Arkiologens sønn snubler med en tilfeldighet over graven. Lokalbefolkningen advarer dem om at enden er nær og at man ikke bør røre noe i graven, men arkiologen tar med seg Ahkmenrahtavlen i gull fra graven. Det oppstår da flere spørsmål. Hva er hemmeligheten med denne graven? Øyner vi en litt ‘Mumien’-aktig film? Hvordan linkes dette sammen med Museet?

Etter å ha sett de to første filmene, hadde jeg ikke så store forventning til denne oppfølgeren. Men jeg liker Ben Stiller ganske greit og et koselig stykke familiekomedie i ny og ne er ikke helt å forakte. Nå har jeg ikke de to tidligere filmene friskt i minnet, men husker godt hva de gikk ut på. Derfor tok jeg fatt på film nummer tre med senkede skuldre. Jeg håper dog på at Robin Williams, som er en stor favoritt i min bok, innfrir i hans siste live action spillefilm.

Man forventer å le litt av en film med så mange komedieskuespillere i. Jeg sikter til Ben Stiller, Robin Williams, Ricky Gervais, Steve Coogan og Owen Wilson. Men dessverre bruker ikke filmen sitt casts potensiale noe av nærheten til det fulle. Spøkene er ofte litt vel barnslig og den første halve timen drar man ikke mye på smilebåndet en gang. Når den søte apen som er med i disse filmene er det sterkeste kortet, så tenker man sitt.

Det er fint lite her som man ikke har sett før. Alt virker veldig generisk og ikke så underholdende som man hadde ventet på forhånd. Eventyret er ikke sprekt nok og manuset burde virkelig hatt en overhaling eller to for å kunne løftet filmen. Effektene er dog gode nok, men det klarer aldri å dekke over filmens manglende driv og sviktende handling. Klisjeene står i kø og man får aldri helt godfølelsen.

Konklusjon
Denne filmen fungerer nok bedre for barna enn de voksne. Jeg ville heller satset pengene mine på å skaffe meg en dugende animasjonsfilm for hele familien enn denne trauste lille saken. Som en søt hjertevarm film er dette heller ikke stort å rope hurra for. For min del har jeg bestemt meg for å ikke bruke mer tid på denne filmen. Det er med andre ord ikke så mye mer å si om Natt på museet 3. Vil bare presisere at jeg ruller en svak treer på terningen og det gjør dette også til den dårligste filmen i serien, men om du digget de andre filmene er det kanskje greit med et siste farvel med gjengen.