---

Ingress:

Sekretæren Benedikte blir funnet død i et vann. Det ble etter obduksjon slått fast at hun først ble bedøvet med eter, og så ble hun holdt under vann til hun druknet. Det er spor etter menneskehud under neglene hennes. Politiet står med veldig få spor. Etterforskningen er i gang og den går tregt så lenge morderen lurer i mørket. Helmer og Sigurdson blir satt på saken....

Anmeldelse:

Det hele begynner med at en blond sekretær henter noen papirer på kontoret og spaserer ut på gaten og bort fra arbeidsplassen. Vi følger henne på bussen, igjennom Vigelandsparken og ut til gravplassen. Der slutter alle spor. Deretter går vi rett på bowling der vi treffer kompanjongene Helmer og Sigurdson.

Etterforskerne Helmer og Sigurdson prøver sitt beste å løse saken. Men ting går lett i stampe og Helmer og Sigurdson får mindre og mindre tid før de selv kan bli tatt av saken. De driver en intens etterforskning med alle tilgjengelige mannskap. Men det hjelper lite når mediene er bedre informert enn politiet og det resulterer i at Helmer og Sigurdson får folket mot seg. I rein Varg Veum-mysterium-stil forsvinner den ene blonde sekretæren etter den andre og ender opp død.

Jeg kan like godt si det med en gang: ‘Jeg er Helmer og Sigurdson-jomfru’. Hvor var jeg så da Helmer og Sigurdson så verdens lys? Var nok ikke påtenkt en gang fordi jeg ble født på 1980-tallet. I ettertid har jeg hørt om seriene som alle så og elsket. Dette var under en tid der man selvsagt bare hadde en kanal, og den het NRK og de leverte varene. Helmer & Sigurdson regnes som den første store norskproduserte krimserien som ble sendt på norsk TV. Grunnen til at jeg plukket opp denne miniserien er at en snill internettvenn anbefalte meg den.

Farlig yrke er basert på Richard Mackers bok ‘Sekretærene som forsvant’ fra 1975. Den unge og lovende Anders Hatlo (Kjent som Hermansen i Olsenbanden Junior, Harald Hildring i Hotel Cæsar og den karakteristiske dubbestemmen som blant annet blir heftig brukt i norske versjoner av animasjonsfilmer fra Disney) ble for alvor et kjent navn etter Helmer og Sigurdson ble sendt på NRK første gang. I den andre hovedrollen treffer vi Alf Nordvang (Kjent som Greven i Reisen til julestjernen og Sebastians far i Kamilla Og Tyven). Disse fungerer som et klassisk par. En ung og lovende og en med rutine og lengre fartstid. Ellers medvirker Julie Ege (Mest kjent som Bondpike fra ‘James Bond i Hemmelig Tjeneste’).

Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente meg av denne serien. Fra før visste jeg at dette var klassisk krim som baserer seg på at et mord blir begått og så er det opp til noen etterforskere å finne ut av hvem morderen er. Mitt første møte med krim var gjennom detektimen med Derrek på NRK. Jeg er ikke veldig bevandret i krimens verden, men har da lest en del Varg Veum-bøker, sett litt Poirot og lest Milleniumsserien av Stieg Larsson.

Serien går litt sakte frem etter dagens standard, men det serien ikke har i driv tar den igjen i eldre primitiv mystisk musak, litt herlig funky 70-talls musikk og ellers en eldre mer behagelig affære enn mange av dagens overdrevne tempo. Som i den første Olsenbanden preger nye fenomener serien. Dettegjør seg gjeldende i at vi blant annet får vi den desperate ukebladredaktøren som driver med hard porno på si, er skattesnyter, har en villa, med vakker kone hjemme til pryd og en elskerinne på jobben.

Etterforskerne oppfører seg som vanlig i eldre krimserier der de snakker om teorier selv med den mistenkte i rommet. Til og med før han er arrestert. Dette tror jeg ikke var eller er vanlig praksis, men kanskje en nødvendighet for at fortellerteknikken skal fore oss med opplysninger uten å bruke for lang tid. Alle er også selvsagt mistenkt inntil det motsatte er bevist. Det hoppes fra den ene til den andre av mistenkte og det er ikke lett å tippe morderen på forhånd eller underveis.

Det virker som om man har forsøkt å myke opp språket litt, og skuespillet er faktisk ganske naturlig til tider. Heldigvis skiller dette seg litt fra det veldig teatralske som ikke passer når man forsøker å fange et snev av troverdighet og ikke tilstedeværelse på en scene. Nå er jeg ikke ekspert hvordan folk oppførte seg og snakket på 1970-tallet, men dette er mer enn godkjent for sin tid. Noen av replikkene kan virke litt kunstig til tider som ‘Porno. Jeg luktet det. Porno av hardeste slaget’.

Serien er faktisk regissert av store navn som eksempelvis Pål Bang-Hansen. Man merker at det er bra regi på dette for å være TV. Scenen der en tenåringsjente går for å bade og finner liket av den døde sekretæren Benedikte fungerer som den skal. Riktignok får vi bare se liket en veldig kort stund. Det beror sikkert på at slikt var sterk kost som TV-underholdning på midten av 1970-tallet. Riktignok er ikke likscenen like skremmende som i Twin Peaks, men dette er lille Norge og uansett bra NRK-arbeid. Bowlingscenen er også litt fiffig der Helmer sammenligner saken om de forsvunnede sekretærene med sin bowlingomgang. Liker godt at serien virker å lære litt av de beste i bransjen uten å kopiere for mye. Man får blant annet en badescene som kan være litt inspirert av Haisommer.

Konklusjon
Løsningen på krimgåten er passe snedig. Serien oppfører seg som klassisk krim. Jeg kan skjønne at dette fenget det norske TV-publikummet på 1970-tallet. Det er jo skjedd ganske mye på krimarenaen siden Helmer og Sigurdson regjerte, men dette var faktisk litt severdig i dag også. Personlig er det ingen favoritt, men serien hadde sine øyeblikk. Jeg ruller en forsiktig firer på terningen for en andre omgang som ikke er like gjennomarbeidet som den første miniserien.