Serien åpner med at en ung mann kjører inn i et vinterkledd Nordland i sin 2CV. Det viser seg at det er en kvikkass av en programleder som finner en fiffig måte å åpne programmet på med at han sier at han har kjørt feil da han skulle til en bondegård i Buskerud. Videre forteller han at det ikke er bare, bare å finne frem i dette langstrakte landet, men det må han jo bli bedre på siden han skal besøke kriker og kroker over hele landet.

For en meg som vokste opp med Norge Rundt som fredagens ynglingsprogram i barndommen, kommer denne TV-serien som en gavepakke av de sjeldne. Sjargongene er særdeles vellykket imitert. Og sammen med alle de rare og gøyale figurene til de solide komikerne med min yngling Espen Eckbo i spissen, føler jeg at dette blir løftet til nye høyder. Dette er herlig særnorsk humor i god parodiånd.

Det er artig å se hvordan serien tar på kornet hvordan programlederne leverer forklarende og gøyale replikker for å fiffe opp et ellers så kjedelig og trist materiale. Det går i fiffige overganger som inneholder nervøs latter og rare spørsmål som gjør at man kan gå over på en totalt annerledes reportasje. Det blir også flittig brukt med fortellerstemmer i reportasjer. Mellom reportasjene driver programlederen med helt hverdagslige ting bare for å ha en måte å komme til neste innslag via sine rekvisitter og folk han har rundt seg.

Nå skal jeg nok gladelig innrømme at dette er en stor porsjon galskap å gjennomføre et slikt sært humorprosjekt. Det er ikke alle som sikkert kommer til å skjønne de sære referansene. Man må jo være vant til de kjente og kjære gamle reportasjeprogrammene for å skjønne at dette er veldig morsomt.

Vi får servert rare men artige figurer som Chen Ola som var norsk og ble adoptert av en kinesisk familie som hadde mangel på guttebarn. I voksen alder drar Chen Ola på sjøen og møter en kinesisk kvinne som jobber på kinarestaurant i Norge. Det er ikke alt som er like bra av innslagene, men til gjengjeld er de som sitter svært artige. Enkelte ganger blir noen rollefigurer litt slitsomme og unaturlige, så det er med andre ord litt smårusk i maskineriet innimellom og det er også selv fra Norges beste karakterskuespiller (Eckbo).

Første program var igrunnen mye bedre enn Valen TV på sitt beste, bare det er vel et slags solid humorstempel. Man smiler og ler en del etter at spøkene kommer. Kevin Vågenes (kjent fra Kollektivet) er en veldig god parodi på en typisk Norge Rundt-programleder. Komikerne har tatt det norske samfunnet på kornet. Spesielt likte jeg reportasjen om grunderne som har startet opp mikrobryggeriet vondt øl fordi det er hipt å drikke øl med sær eller vond smak på som i tillegg er dyrt. Dessverre føles ikke hele serien like solid hele veien. Det er litt daukjøtt med på laget. Noe av det kommer i form av for mye repeterende rollefigurer. Jeg trodde hele poenget med Norge Rundt var at man ikke møtte samme mann eller dame flere ganger?

Det som er bra med ‘Mellom bakker og berg’ er at man kan droppe inn i en tilfeldig episode. Med andre ord er dette ikke noen føljetonghistorie, men bare tilsynelatende tilfeldige reportasjer slik det er i Norge Rundt. Rollefigurene er passe artige enten det gjelder den ekstreme eldre bergensdamen, surrehuet med for mange unger med for mange mødre, presten som har oversatt bibelen til saftig nordnorsk eller bråkmakeren Petter som gjør karriere på å være drittsekk. Han får nemlig klekkelige honorarer av folk som ikke vil si fra selv og da kommer Petter og truer folk på plass.

Konklusjon
Mellom bakkar og berg er en frisk liten nyskapning. Så får vi se om TV-Norge tørr satse på flere sesonger av denne galskapen. Første omgang var i alle fall bra severdig og hadde en del kule og morsomme høydepunkter. Med særnorske humorinnslag i form av reportasjer treffer dette best når karakterskuespillet er så naturlig som mulig. Det blir mer skurr når noen av komikerne roter seg bort med for mye fjas.