Antarktis er i dag det kaldeste, mørkeste og mest forblåste kontinentet på jorden. Gjennomsnittstemperaturen er bare på rekordlave -40 grader. I det vi entrer filmen er vinteren er på vei og skal vare i ni måneder. De fleste trekker nordover, bort fra kulden. Men en skapning har et viktig ærend i motsatt retning. Keiserpingvinen går nemlig sørover. Det er rart at noen som egentlig har alle muligheter til å flykte fra galskapen, velger likevel å tilbringe livet sitt på Antarktis. Keiserpingvinen har valgt å bli i kulden.

Keiserpingvinene kommer opp fra havet. Der har de tilbrakt sommermånedene med å spise fisk, blekksprut og krill. De har lagt på seg for å samle krefter til den voldsomme vinteren. Pingvinene venter til alle er samlet før de drar i flokk. De har en lang reise foran seg. For noen er det kanskje en gåte for hvorfor keiserpingvinene utsetter seg for denne torturen. Det har sin forklaring at de drar bort fra matfatet for å begi seg over det frosne havet der kulden blir verre og verre dag for dag. Dette er årets viktigste vandring for keiserpingvinen. De skal gå dag og natt i 15 til 20 dager og legger bak seg 10 til 15 mil. Ingen vet hvordan de finner veien. Her får vi hele deres historie om pingvinenes marsj for å finne make og formere seg på trygg avstand fra rovdyrene.

Mitt første møte med pingviner var gjennom Jean-Michel Jarres musikkvideo til Oxygene del 4 fra 1989. Den gikk sin seiersgang på NRKs frokost-TV. Siden har jeg sett på diverse naturprogrammer som har dekket de fascinerende skapningene. Også dataanimasjonsfilmer har lagt sin elsk på de søte og flotte pingvinene i filmer som Happy Feet 1 og 2, Surf's Up og Madagaskarpingvinene. Dette er den første dokumentarfilmen jeg ser som viser i detalj hvordan keiserpingvinene lever.

Keiserpingvinene er noen flotte dyr som tar seg bra ut i deres kamp for å føre livet videre i den ugjestmilde naturen. De vagger frem og tilbake mens de beveger seg i en majestetisk gange. Her får vi se hvordan deres befruktningsrituale blir gjennomført, men som med mennesker er ikke hele jobben gjort når egget er befruktet. For pingvinene må passe egget, og det er ikke bare enkelt. Langt fra alle lykkes og da er alt strevet forgjeves...

Man lærer mye underveis. Vi blir med andre ord servert mange fakta underveis. Som at Antarktis var en gang et tropisk kontinent dekket av store skoger og bebodd av et yrende dyreliv. Men millioner av års kontinentaldrift og klimaendringer har erstattet grønt med hvitt og varmt med kaldt. Hele veien blir man foret med flere og flere fakta om Antarktis og pingvinenes nære tilknytning til dette kontinentet. Vi får også se at også hos pingvinene kan naturens gang være nådeløs.

Naturen er virkelig bergtagende på Antarktis. På fine dager med solskinn er det nesten som et drømmelandskap dekket av snø og is. Vi får se at været stadig blir kaldere og kaldere. Vinteren begynner å bite seg fast. Vinterstormene er noe av det mest ugjestmilde man finner på jorden. Man føler virkelig med pingvinene som jobber sammen i flokk for å overleve. Dette er med andre ord naturlig galskap!

Fotoet er usedvanlig vakkert gjennomført hele veien. Det gjør denne dokumentaren til en fryd å se på. Også musikksporet er smeltet sammen med bildene på en organisk måte. Isen er fantastisk i alle de forskjellige lysforholdene. Vi får til og med se nordlys, soloppgang, stormer og mengder av snø, is og selvsagt pingviner. Fortellersporet finnes på en rekke språk, også på norsk med Dennis Storhøis milde mandige røst.

Konklusjon
Selv om man relativt raskt finner ut hva som foregår her, er dette et meget fascinerende skue. Man føler det nesten som man er en del av pingvinene og gråter en skvett når noen av dem ikke klarer seg å dør. Pingvinunger er virkelig noe av det søteste som finnes. Dem er det verdt å se filmen alene for. Filmen er en oppvisning i fotokunst som viser naturen fra sitt mest storslåtte og på et kontinent man sannsynligvis aldri får besøke. Da er det et lite plaster på såret å se denne filmen under trygge forhold hjemme i sin egen stue. Pingvinene var vakre i dataanimasjonsfilmene, men ekte vare er alltid best. Så spektakulær er dokumentaren at man aldri kjeder seg og den inviterer til mange gjensyn. Dette er solid, visuelt vakker og lærerik underholdning for liten og stor.