Filmen starter i et vanlig hjem med panel på veggene og brune skinnmøbler. Når kamera snur seg ser vi at det står en brennevinsflaske på bordet. Enda mer vridning på kameraet gjør at vi ser en ung mann sitte i en kontorstol å jobbe på sin bærbare datamaskin imens han nipper til et glass med alkohol. Når kameraet fortsetter mot hodet til mannen, får vi se mannen bevege seg ut og da starter musikken til Mortiis.

Som bakgrunnsinfo er det greit å starte med definisjonen på Vardøger. Ifølge Wikipedia.no er ‘Vardøger i norsk folketro en varslende følgeånd som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer. Et vardøger oppfattes tradisjonelt som en fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger (eller en vardøg) ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser’.

Undertegnede er ikke så kjent med musikken til Mortiis, men jeg har fulgt med på det filmskaperen Reinert Kiil har kommet med de siste årene. Derfor synes jeg det var litt interessant å gå litt i dybden på Kiils kortfilm Vardøger fra 2012. I følge regissøren er kortfilmen den første av en rekke som skal fortelle en 20 minutters lang historie. Alle med hvert sitt emne som de fleste kjenner til fra mytologien satt til nåtid. Kortfilmene blir møteplassen mellom undergrunn i både musikk og film.

Kortfilmen er bygd rundt Mortiis-sangen ‘Geisteskrank’ og er et samarbeid mellom metalbandet Mortiis og filmskaperen Reinert Kiil. Samarbeidet startet med at Kiil skrev et manus om hans dypeste demoner imens han hørte på gamle låter av Mortiis. Han sendte manuset til en av medlemmene i Mortiis, som likte det. Deretter gjorde Kiil manuset mer personlig får både ham og Mortiis. Resultatet er blitt en film som uttrykker essensen av Kiils fantasier og Mortiis i en og samme pakke.

Filmen skildrer en vill natt i festmodus med limousin, høy champagneføring, alkohol og bra damer. Både kameraføring og filter gjør at man får følelsen av en fuktig natt i litt drømmende stil. Plutselig får damene nok og da befinner hovedpersonen seg alene på gaten. Da begynner alkoholen å virke og vi får se ham møte på noen sadistiske karer i form av en flirende hvitfjeste mann og en 'bad ass' kortvokst som banker ham opp. Vi som ser videoen ser at dette er bare ting som skjer i hans hode.

Kortfilmen innehar en rekke fiffige kameravinkler og herlig klipp. Det blir også brukt 'slow motion' innimellom for å synke bevegelser til musikken på en ekstra kul måte. Musikken til Mortiis fungerer som en glimrende bakgrunn for kortfilmen i sin fete og energiske metallstil. Kortfilmen har et meget proft og kunstnerisk utseende. Man merker at regissør har lagt seg i selen for å gi oss det beste fra hans fantasiverden i takt med musikken. I kortfilmen merker man også Kiils erfaring fra skrekkfilm og annet mørkt materie. Dette er dystert som bare det og fremstår som en veldig rå musikkvideo og kortfilm i samme innpakning.

Konklusjon
Jo mer man kommer inn i kortfilmen, jo mørkere blir den. Mot slutten blir det som en fest av blod, vold og demoner. Som sagt så er dette ment som en hyllest til undergrunnen i musikk og film, og i så måte treffer kortfilmen blink. Effektene er også på plass slik at alt ser bra ut hele veien. I mine øyne er dette blant det aller ypperste regissør Reinert Kiil har skapt. Men det skal jo sies at det er litt enklere å gjøre en kortere film mer vellykket i alle ledd enn Kiils spillefilmer. Uansett ser vi frem til Huset, Kiils nye spillefilm, som i disse dager er i etterarbeid. Kortfilmen, Vardøger, kan du se i sin helhet under. Den varer bare litt over 5 minutter. Det har du tid til, selv i en travel hverdag.