Det hele begynner i New Delhi i India den 30. januar 1948. Folk strømmer til siden det skal holdes bønnestund i en gigantisk hage. Der treffer vi hovedpersonen Gandhi. Han skal lede bønnen, men kommer aldri så langt da han blir skutt. Hans siste ord er ‘Å Gud’. Deretter tar en hel verden farvel med det store menneskelige fredsikonet. Gandhi døde som han levde. Som en enkel mann uten formue eller eiendeler. Og uten noen offisiell tittel eller stilling.

Jeg ser ofte filmer for å oppleve historier. Gandhi er en person jeg har hørt mye om, men som jeg ikke har så mye konkrete kunnskaper om. Derfor ble det en ypperlig måte å lære mer om den store legenden. Filmen åpner med teksten: ‘Ingens liv kan skildres til det fulle. Det er umulig å ta med hver hendelse og hver person som skaper et liv. Man kan bare være samvittighetsfull og prøve å finne veien til personens hjerte’.

Mahatma Gandhi var ingen hærfører. Han hersket ikke over store riker. Han var verken vitenskapsmann eller stor kunstner. Likevel kom folk, regjeringer og fintfolk fra hele verden for å hedre den lille mørke mannen med lakenet, som ledet sitt land til frihet. Mahatma Gandhi ble talsmann for hele menneskehetens samvittighet. Han var en mann som gjorde ydmykhet og sannhet til noe mektigere enn imperier. Her får dere hele forhistorien til denne bemerkelsesverdige mannen som starter en ny type revolusjon.

Gandhi var en ung og lovende advokat med grad fra et universitet i London. Han hadde en stor karrière foran seg og levde livet på første klasse. Da han ble kastet av toget på sin tur i Afrika fordi han er farget. Han føler seg urettferdig behandlet. Det gjør at han engasjerer seg for å kjempe for folks rettigheter. Gandhi likte ikke at det ble gjort forskjell på folk. Han kjempet med ord og andre fredelige metoder.

Filmen viser at man kan komme langt med pågangsmot og karisma. Men det koster for den sterke, men Gandhi lærer raskt. Han mestrer seg talekunsten og engasjerer flere og flere i kampen mot urettferdigheten. Mange råder ham til å bruke våpen for å skape revolusjon, men Gandhi står på sitt at den beste måten å få frem budskapet på er å vise gjennom diplomatiske midler hvordan folket blir gjort forskjell på, slik at statslederne skal snu i sin behandling av å undertrykke noen borgere, bare fordi de har annen hudfarge enn de med makten. Han får folk uansett hudfarge og religion til å samles for å bekjempe urettferdighet.

Det er sterkt å se en film som dette. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å gi bort alt jeg eide for å kjempe for andre. Man må også være mentalt sterk for å kjempe med fredelige midler mot overmakten. Han blir prylt og kastet i fengsel, men gir ikke opp. Det er det som kjennetegner de viktige mennesker som kjemper for frihet og en ny verden uten undertrykkelse. Når man ser filmen føles saken viktig. Budskapet til Gandhi og fruktene av hans arbeid høster mange godt av, selv den dag i dag. Det er derfor veldig bra at man gjennom denne filmen får se hvilke offer Gandhi måtte gjøre for å forandre verden. Det er forferdelig å se en av Storbritannias hærfører dreper uskyldige fredelige frihetskjempere. Kvinner og barn går heller ikke fri av massakren som fører til endring. Dette skaper hodebry for stormakten som ikke vil gjøre Gandhi til martyr.

Men ikke bare er budskapet bra. Filmen er også glimrende innpakket med nydelig fotoarbeide og solid scenografi. Alt ser veldig riktig og tidsriktig ut. Nylig avdøde regissør, Richard Attenborough, leverer en av sine aller ypperste filmer. Han får virkelig regien til å blåse liv i Gandhi. Manuset er også et glimrende utgangspunkt for en slik biografifilm av dette slaget. Klippearbeidet binder kunstnerisk sammen scene for scene. Det blir innimellom noen veldig nydelige overganger i bildekomposisjoner. Sist men ikke minst har man en glimrende skuespiller i tittelrollen som Gandhi. Ben Kingsley gjør sin beste rolletolkning i karrièren og befestet seg som en stor skuespiller med denne filmen. Det er ikke rart at denne filmen sanket hele 8 Oscarstatuetter, blant annet for beste film.

Konklusjon
Filmen er svært lang med sine over tre timer lange spilletid. Men slikt må til når man har med en så stor personlighet å gjøre. Og all scenetiden med Gandhi gjør at man føler man lærer personen å kjenne. Vi får også en fin historieleksjon samtidig og følger Gandhi gjennom to verdenskriger. Det er noe veldig interessant over de store biografiproduksjonene. Det er slike filmer som dette, man kommer tilbake til gange etter gang, selv om de eldes kan aldri en god og samtidig viktig historie fortelles for mange ganger. For noen kan slik oppførsel som dette virke som total galskap, men jeg faller for denne ‘Jesus’-lignende menneskeskikkelsen som det Gandhi fremstilles som. Det er greit om man smører noe på for å understreke poenger og skape god film. Dette er en solid film som anbefales på det varmeste om du liker det du har lest.