Filmen er basert på virkelige hendelser og handler om livet i favelaen ‘Guds By’, en av slummene i Rio de Janeiro. Her får vi historien om nabolaget til Raketten og gjengene som hersker der. Det er et nådeløst nabolag der livet raskt kan endre seg fra å føles som kjekt til å bli et mareritt som offer for de mange gjengene og deres forpesting av gatene...

Det hele åpner på fiffig måte med at kniver slipes og akkompagnert av en rask sambaaktig gitarspilling. Noen ungdommer og barn forsøker å fange en høne. Plutselig lyder et skudd i luften og vill panikk oppstår. Plutselig befinner en ung gutt med kamera seg mellom en haug med gangstere og politiet. Gutten i midten kalles Raketten og her får dere hans forhistorie.

I begynnelsen er det litt vanskelig å få det store overblikket over hvem som er hvem og hva som egentlig foregår. Det gjør det ikke særlig bedre at filmen hopper litt frem og tilbake i tid heller. Men når man kommer inn i måten filmen fortelles på skjuler det seg solide fortellergrep. Jeg må virkelig bejuble manuset bak filmen. Historien fortelles fra begynnelsen og fremover med digresjoner hver gang vi møter på en ny viktig rollefigur. Som sagt er dette litt slitsomt i begynnelsen, men det er noe man blir veldig takknemlig for etter hvert som man får igjen for strevet. Med å få en kjapp bakgrunnshistorie til hver karakter, kommer man skikkelig under huden på ungdommene. Historien blir også fortalt med små kapitler underveis som driver handlingen fremover.

Her får man festet stemningen av slummen til film. Ungdommene og barna som skildres er svært forskjellige. Det er ikke lett å vokse opp i slummen der alt dreier seg om narkotika, vold og drap. Helt fra svært lav alder trekkes barna inn i den nådeløse volden og kriminaliteten til kyniske gangstere som bare er ute etter raske penger. Selv barna fores med våpen og henretter hverandre for å bli godtatt av gjengen. Vi får historier om barn som raner og likviderer folk. Navnet Knerten får en ny mening etter denne filmen i sterk kontrast til Anne Cath Vestlys koselige pinnevenn. Det er et røft nabolag og Knerten dreper alle over en lav sko.

Det blir mange sterke scener. Spesielt når barn blir drept. Man sitter igjen med en liten bismak i kjeften. Sadismen er stor. Vi får fortalt en historie der man ser at ærlighet ikke alltid lønner seg. Når man erfarer slikt, er veien kort til en flørt med kriminaliteten. Men heldigvis er ikke denne filmen helt gjennomsyret av bare mørke. Det finnes nemlig ‘snille’ gangstere også, og så har vi Raketten da som forsøker å holde seg på matten. Det er ham vi identifiserer oss med gjennom hele filmen. Han forsøker å gjøre det rette og liker ikke gangsterne. De fleste skuespillerne er amatører, og kommer fra forskjellige favelaer. Filmen ble dog ikke spilt inn i City of God, av sikkerhetsmessige grunner.

Vi får masse nydelig foto i kombinasjon med en kunstnerisk klipp og usedvanlig vakker sammensetning. Kameraet viser hvordan våre venner opplever situasjonene. Noen ganger går kameraet i svart og ting blir uskarpt. Dette for å skildre kampens hete. Filmen tar seg god tid til å skildre gangsternes gateliv. I begynnelsen er ikke tempoet så høyt, men det kommer fra midten og utover. Det eneste jeg ikke likte med denne filmen er at man får en fortellerstemme underveis samtidig som vi får replikker og vi ser filmen skride fremover. Dette er meget slitsomt å følge med på når man ikke kjenner språket. Heldigvis er det ikke slik hele veien. Filmen ble nominert til fire Oscars. Bare det er viser mye av denne filmens kvaliteter. Det er heller ikke hver dag at en Brasiliansk film blir brakt inn i varmen på denne måten av selveste akademiets høye herrer.

For min del ble dette en film som vokste på seg underveis. Dette lignet litt på Tropa de Elite, men bare skildret mer fra gaten. Dramaet er i samme klasse som Tropa De Elite, bare med litt mindre action. City of God blir også mer og mer intens og interessant etter hvert som man kommer inn i handlingen og lærer alle karakterene å kjenne. Det bygger seg opp til litt av et oppgjør i gjengmiljøet. Igjen får vi se at korrupsjon forpester også slummen vi her møter som i Tropa De Elite. Det er med litt blandede følelser man ser denne filmen. Tenk at noen opplever slik dritt som dette i hverdagen. For min del føles det bra at verden får se hvor nådeløs mennesker kan være med hverandre og hvor heldig vi er i Norge som vokser opp i trygge kår.