Terningkast:
Ingress:
Det hele begynner en sommer i 1932. I sørstatsbyen Maycomb var alt veldig hverdagslig. Ingen hadde det travelt, det var ingen steder å dra og ingenting å kjøpe. Alt begynner sommeren da Scout er seks år gammel Finch. Hun bor sammen med sin far, advokaten Atticus Finch, og sin eldre bror Jem. Moren er dessverre gått bort og det gjør at Atticus bruker mye tid på å se etter barna. De er også betegnet som litt fattig som alle andre i Maycomb. En dag får Atticus tilbud om jobb med å forsvare den fargede mannen Tom Robinson. Han er anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne. Imens far bygger opp saken, leker barna i nabolaget. Vi blir med Atticus og barna noen år mens saken engasjerer folket i Maycomb på godt og ondt. |
Anmeldelse:
Filmen er basert på en roman skrevet av Harper Lee med samme navn som filmen. Romanen regnes som en moderne amerikansk klassiker. Handlingen og romanfigurene er løst basert på forfatterens familie og naboer, samt en hendelse som skjedde i nærheten av hennes hjemby da hun var i tiårsalderen. Filmen ligger på 85 plass på IMDBs topp 250-liste og må vel også sies å være en filmklassiker. Personlig angrer jeg litt på at jeg ikke leste boken før jeg så filmen, fordi filmen var noe som virkelig engasjerte meg såpass at jeg kunne tenkt meg å gå dypere i materie.
Alt åpner med at en gutt leker, nynner og tegner en en fugl som flyr. Vi får ikke se hvem denne gutten er, men skjønner det senere i filmen. I filmen går to sidehistorier. Det ene er om barna som leker og forsøker å finne ut om den mystiske naboen, Boo, som de aldri har sett. Han er sønn av den slemmeste mannen i byen og sies å være to meter høy og avskyelig. Det går også en historie om at Boo skal ha stykket faren med en saks i beinet uten grunn, men han slapp å bli lagt inn på psykiatrisk avdeling på grunn av at faren ikke ville ha slik skam i familien.
Den andre historien spinner rundt Atticus som skal forsvare den fargede Tom Robinson i retten. Robinson er anklaget for å voldtatt en hvit ung kvinne. På 1930 tallet var en slik anklagelse det samme som dødsstraff. Denne historien er noe som engasjerer meg veldig. Det at ikke alle har like rettigheter og at det er et markant raseskille, er noe som gjør meg trist. Filmen er god på å skildre etiske problemer og dobbeltmoral i den søvnige sørstatsbyen. Som filmen sier det så treffende så kjenner man ikke en person før du har vært i dette menneskets sko og gått rundt i dem.
Introduksjonen er både kreativ og kunstnerisk. Filmen er skutt i sort og hvit. Alt er veldig vellaget med friske kameravinkler. Skuespillet er også Oscarverdig og Gregory Peck fikk fortjent sin statuett. Det er en herlig stemning i filmen. Barna er lekne og nysgjerrige slik som barn ofte er. Denne filmen bringer frem litt av barnet i deg og rører deg også inn i hjerteroten med mer voksen problematikk rundt hvordan de svake i samfunnet ofte blir trakket på. Filmen blir fortalt ut fra barnas ståsted og dette virker som et originalt og fiffig grep. Vi får også servert litt av noen originaler som bor i Maycomb. Konklusjon
Alt i alt er dette en film noe som må oppleves og som jeg aldri vil glemme. Filmen holder godt på spenningen og avslører ikke mye underveis. Det er heller ikke lett å si hva filmen vil handle om ut i fra tittelen. Handlingen er langt i fra rett frem. Filmen oppleves som en lang oppdagelsesferd sett fra barnas synsvinkel. Man rusher ikke fremover og filmen tar seg god tid på å la oss bli godt kjent med karakterene. Dette er en film som vekker følelser i deg. I det ene øyeblikket smiler man for så å bli litt trist i det neste. Da filmen kom i 1962 var den også brennhet i forhold til rasedebatten som gikk for fult i USA. I ettertid er dette et viktig påminnelse om hvordan verden var. ‘Drep ikke en sangfugl’ er med andre ord en film som burde være obligatorisk i en hver filmkjenners samlehylle. |
5.5 av 6
