En gruppe venner samles til et middagsselskap, samme kveld som et mystisk himmellegeme passerer over området. Noe som vil påvirke hele deres tilværelse. Hvem er venn? Hvem er fiende? Hvis det absolutt finnes en virkelighet hva er den?

Det er ikke så ofte jeg begir meg ut på filmer jeg ikke vet noe om, men denne var en av dem. Fant den tilfeldigvis på Netflix og bare begynte å se. Etter å ha lest litt om filmen fant jeg ut at den skal ha blitt til helt uten manus. Alt er filmet i filmskaperens hus med improviserende skuespillere. Filmskaperen skal ha blitt til underveis. Han fant et konsept, leste seg opp på vitenskap og tegnet diagrammer over hvor alle var til en hver tid. Ut i fra dette originale utgangspunktet skulle man tro at dette kunne bli veldig rart, og det er det også, men på en litt kul måte.

De første 15 minuttene er omtrent bare prating i telefon og videre i et selskap. Praten går om alt og alle. I selskapet introduserer alle seg og forteller om hva de driver med. Alt begynner med andre ord litt tamt. Man lurer nesten litt i starten om når filmen skal bevege seg inn i sci-fi-land. Det første man biter seg merke i er at telefonene blir ødelagt og at Internett slutter å virke. Like etter går lyset og alle må finne frem stearinlys. Stemningen i begynnelsen er omtrent den samme som den man møter i Cloverfield, bare med litt eldre klientell. En komet farer over himmelen.

Derfra blir filmen raskt rar. To av gjestene går bort til nabohuset der han kikker inn vinduet og ser det samme selskapet han kommer fra. Han får med seg en koffert tilbake som inneholder bilder av alle i selskapet. Hva er det egentlig som foregår?

Filmen har en litt rotete kameraføring. Det er nesten som om fotografen eksperimenterer litt. Det er hyppige klipp og alt veksler mellom nærbilder og noen oversiktsbilder. Ofte er det bilder av folk som ikke snakker i rommet. Meningen er sikkert at kameraet skal være som en betrakter i rommet og være del av samtalene.

Filmen har sparsomme effekter og leker med enkle midler seg gjennom et sci-fi-scenario. Nesten på samme måten som Primer (2004), bare med et helt annet konsept. Jeg elsker måten filmen plutselig snur som i David Lynchs Muholland Drive, bare med mer mening.

Underveis i filmen finner en av selskapsdeltakerne en bok. Den forteller dem en teori om at begge tilstandene eksisterer i dekoherens. Hver av dem skaper en ny virkelighet på grunnlag av de to utfallene. Dette er kjernen i det filmen spinner rundt. Når man skjønner dette blir man på magisk del av gjengen som forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Dette føles på mange måter litt som første gang man så The Cube. Med andre ord får vi en psykologisk thriller det alt kan skje og ingen vet om de kan stole på hverandre lenger.

Konklusjon
Da jeg begynte å se denne filmen ble jeg først litt skuffet og så veldig giret etter at jeg kom skikkelig inn i filmen. For min del hadde dette virkelig noe for seg. Det er rart at en film med så sparsomme midler kan ta så mye av. Man er virkelig med i selskapsdeltakernes lille boble, der man til en hver tid vet like lite eller mye om situasjonen rundt dem. Det er litt vanskelig å skulle rulle terning for denne filmen. Alt er passe sært og langt fra Hollywoods ‘vanlige’ popcorn-sci-fi. For min del ligger filmen mellom fire og fem på terningen, men jeg velger å premiere kreativiteten som er på topp i Coherence. Vanskelig å se for seg at denne filmen kunne blitt noe særlig bedre ut i fra utgangspunktet. For mange vil nok filmen være en hat eller elsk film. Jeg lot meg i alle fall rive med.