---

Ingress:

Sesong 2 av Silicon Valley starter rett der den forrige sluttet. Vi følger selskapet ‘Pied Piper’ som vant en stor teknologi-konkurranse foran det mye større selskapet ‘Hooli’. Det gjør at de stiller svært sterkt når samarbeidspartnere skal velges. De gikk med IT-grynderen Peter Gregory som dessverre døde. Det fører til at ‘Pied Piper’ må ut i en ny runde for å skaffe sponsorer til videre drift. Alt går strykende helt til de blir saksøkt av erkerivalen ‘Hooli’, da begynner investorer å få kalde føtter. Nå er det viktigere enn noen gang å holde gutta i ‘Pied Piper’ samlet. Deres fremtid som banebrytende IT-selskap er seriøst truet...

Anmeldelse:

Etter oppturen med første sesong gledet jeg meg til oppfølgersesongen. Det er gått en stund siden vi fikk servert første omgang. Derfor var det litt å sette inn i, men når man først kommer inn i serien er den faktisk glimrende moro. Silicon Valley er definitivt en intelligent og underholdende serie som har mange bein å stå på. Faktisk likte jeg enda bedre denne andre omgangen enn første. Dette var tett opp mot perfeksjon innen humor-IT-underholdning. Skuespillet er også faktisk såpass solid at man føler at rollefigurene virkelig engasjerer.

Den karismatiske IT-grunderen, Peter Gregory, skapte mye av magien i første sesong. I andre omgang får serien flere bein å stå på også utenfor ‘Pied Piper’-gjengen. Handlingen bølger frem og tilbake i det samme landskapet som i første sesong. Det å få en serie om et firma som strever i motvind til tross for deres geniale produkt, er ganske underholdende. Det er masse skjær i sjøen og våre venner må forsøke å unngå å støte på dem underveis i prosessen for å nå toppen. Selv innad i firmaet Pied Piper foregår det drakamper. Alle forsøker å lure alle. Vi får den uspiselige millardærleder Gavin Belson fra firmaet Hoolie, den surrete nye investoren i Piped Piper som nesten er et enda verre menneske og mange, mange flere.

Humoren kommer i mange former. Vi ser våre nerdevenner famler i blinde for å skaffe sponsorer. De forsøker alt fra å være frekk i møte med sponsorene til å være patetisk. Mange ganger driter de seg loddrett ut. Det kan være ganske flaut å se på. Vi får en perfekt komisk suppe fra Silicon Valley som jeg nyter skje for skje. Vi får se at forretningsmenn med penger er rare folk. Alle konkurrerer i å være mest original i deres forretningsfilosofi. Det vil si at det ikke alltid er et mål om å tjene mest mulig penger.

Serien blander referanser fra bransjen, situasjonskomikk og fascinerende rollefigurer. Alt er blandet sammen på en meget smart og effektiv måte. Det er åpent for mange overraskende vendinger underveis. Det er med andre ord ikke alltid lett å se hva som venter rundt neste sving. Denne berg-og-dal-bane-aktige fortellingen gjør at man nesten aldri får skikkelig pause og man må se mer og mer for å vite hva som vil skje. Personlig så jeg hele sesongen i løpet av to dager. Det var vanskelig å legge den fra seg. Jo mer man ser, jo mer avhengig blir man.

Konklusjon
Digger denne serien vilt. Den føles som en litt mer seriøs og engasjerende versjon av Arrested Development. Man fryder seg over hvert eneste poeng. For min del overgår dette lett Big Bang Theory. Serien fortsetter å være både seriøs morsom og underholdende på samme tid. Man sitter alltid med et flir på kjeften gjennom hver episode gjennom hele sesongen. Spøkene føles passe gøyale og endeløse problemer gir mye underholdning. Man ler høyt av spøkene som er akkurat passe skrudd til.

Den geniale sammensetningen mellom komedie og drama fungerer knirkefritt. Man knyttes til rollefigurene i Pied Piper. Man fryder seg over alle oppturer for Pied Piper og ler over alle deres patetiske feilgrep. Hver episode slutter på en måte som man får veldig lyst til å rushe videre til neste for å se videre. Slutten er også svært episk og i god takt med resten av sesongen. Man digger de herlige nerdene som gjør mye riktig og samtidig graver sin egen grav gang på gang. De lever nok under mottoet: I motgang blir man sterk.