Anmeldelse:
Vi får brev om Kurdistan i forandring og krig
Hans navn er Mirza Kermashani og han former et brev som han vil gi til kongen. Han er 83 år gammel og kommer fra Kurdistan. I Saddams krig mot kurderne ble mange av Mirzas barn bortført og forsvant sporløst. Plutselig, og uten forvarsel kom Saddams hær med fly, raketter og bomber. De gjorde den fredfulle byen til Mirza til et helvetet på få minutter. Barna, de unge mennene, døtrene, svigerdøtrene, mødrene med spedbarn ble alle bortført. De som ble igjen var eldre og svake og små barn. Norgesklasse og I Norge har oljen gitt nordmenn lykke og stolthet og Kurdistan er også rik på olje, men folket får ikke ta del i verdiene. Mirza føler han har vært lenge nok i Norge, og vil ha passet sitt tilbake slik at han kan reise hjem igjen til Kurdistan. Det trenger han hjelp av kongen til, fordi ingen andre lar ham gjøre det.
Vi får gjennom filmen se at også asylsøkere er mennesker av kjøtt og blod. Det er ikke enkelt å være asylmotaker enten man er ung eller gammel. Berører meg å se en film som dette. Det er så lett å sitte i sofaen å dømme andre som søker lykken i Norge, men når man blir kjent med historiene bak individene så ser vi at de ikke fått samme loddet i livet som vi som bor i trygge gode Norge. I filmen får vi se masse desperasjon. Ikke alle er i Norge av samme grunn. Alle vil ta avgjørende valg drevet av kjærlighet, penger, lykke eller etterlengtet hevn. Filmen skildrer fem personer med ulik bakgrunn på en utflukt fra et asylmottak inn til Oslo. Iløpet av filmen innser vi at hver og én av dem har en agenda med turen, og denne dagen vil forandre dem alle. Som en imam i filmen sier det: Livet er en gave fra Gud. Om Gud stenger en dør, åpner han alltid en annen.
Det er interessante problemstillinger som dukker opp i filmen. Vi får se Oslo fra et nytt ståsted. Asylsøkerne kan ikke bevege seg verken forover eller bakover. Er det bedre å være død blant de levende eller levende blant de døde? For noen er ventingen som en lang død. Filmen har veldig forskjellige historier som alle gir oss innblikk i karakterenes agenda og gjerne i møte med nordmenn. Vi får se en norsk eldre dame som utnytter asylsøkere for sengekos mot lovnad om opphold i Norge. En ‘Tae kwon do’-ekspert som bruker angrep som sitt beste forsvar. En kvinne kommer til Norge for hevn. En ung gutt vil forsøke å få seg norsk dame.
Nok en gang kommer Hisham Zaman med en ny film. Zaman er god på å lage filmer som berører oss. Han setter problemer på dagsorden med sine filmer. Det er herlig med filmskapere som vil si noe og Hisham Zaman er virkelig en av dem. Jeg opplever også Zaman som en som lager drivende gode filmer på mindre budsjetter. Han viser virkelig at man ikke trenger enorme budsjetter for å lage solide filmer. Jeg liker hvordan Zaman gir asylsøkerne gir dem svært menneskelige sider på godt og ondt. Verden er ikke svart/hvitt og det viser virkelig denne filmen. Filmen er svært vakkert fotografert. Tresekvensen på slutten er bare nydelig og passer utmerket sammen med det som formidles i sluttminuttene.
Konklusjon
I begynnelsen er jeg ikke med på notene, men etterhvert som filmen skrider fremover blir jeg virkelig grepet av karakterene og overrasket over hvor bra filmen er skrudd sammen. Vi følger fem forskjellige asylsøkere i Oslo og det kan bli veldig mye på så kort tid. Når filmen er ferdig ønsker jeg å se mer av hvordan det gikk med karakterene. Filmen er veldig naken og enkelt skildret. Man blir sugd inn i filmen. Jeg likte også Før snøen faller som er regissør Hisham Zamans forrige film, men denne synes jeg var enda hvassere. Brev til Kongen har små men gripende og interessante historier som forteller meg noe om det å være fremmed i Norge. Filmen er laget med minimalt med støtte og viser at Zaman er en drivende dyktig filmskaper. Han balanserer denne filmen fjellstøtt uten å trakke i klisjeefellen og samtidig bevare alvoret, sårheten og realismen hele veien. |
4.2 av 6
