Viveca er 31 og nyskilt med en sønn på 6 år som heter Thomas. Hun og venninnen Aud har forlatt det hektiske hverdaglivet. De lever som bohemer med innslag av halvkunstnere. Vi følger disse to kvinnene under fem døgn i august. De har mange merkelige opplevelser og kommer i kontakt med mange forskjellige mennesker...

Filmen åpner med at en mann flekser kropp og muskler akkompagnert av et nakent trommesett. Plutselig ser vi mannen stikke en lang nål gjennom huden på magen og den lange nålen skal også gjennom kinnene i munnen. Det hele føles litt smårart som åpning på en film. Dette var nok ikke vanlig kost i 1973. Deretter skifter musikken til klassikeren ‘Det Hender Så Mangt På Hovedøen’ sunget av Kari Diesen. Til den danser og fjaser vår mann sammen med noen andre menn og en rekke damer kledd i rare og tynne kjoler og med heftig sminke med på kjøpet. Kameraet nærmest leker med de unge der de bader i et lite tjern.

Selve filmen starter i det vi se et par av seg og gå til sengs. Neste dag våkner de tett omslynget i det en liten gutt kommer og forteller moren at han er sulten. Viveca som moren heter, har vært på galeien dagen før og husker ikke hvordan de kom seg hjem. Under frokosten intervjuer hun sin sengepartner og finner ut av hvem han egentlig er.

Om du liker å la deg forføre av Wam & Wnnerød-filmer, er dette en film å se, selv om det bare er den ene halvparten av filmduoen som står bak denne filmen. Dette er faktisk Svend Wams debutfilm, og den er ikke så ille i så måte. Vi kjenner igjen en god del ingredienser man senere fikk i samarbeidet med Petter Vennerød. Men ‘Fem døgn i august’ ble en veldig frisk og ny norsk film. Den representerte noe nytt som nok minner mest om Anja Breiens Hustruer som kom noen år senere. Men selv om ‘Fem døgn i august’ føles leken i filmspråket, er det ikke alt som faller i like god jord når det gjelder denne filmen.

Vi får en rekke snåle scener der noen kaster amerikanske vinylplater ut vinduet så de knuser fordi de åpenbart ikke liker amerikanere og det de står for. En mann i piratkostyme blir satt bind for øynene på og forsøker å fange jenta. Han river av henne klærne og vil spille kort med henne. Man lurer hva de spiller, kanskje en omvendt versjon av klespoker? Og denne gangen stemmer også klisjeen om at eldre norske filmer inneholder en del nakenscener. Her får vi se menn og kvinner dusje og hoppe til køys med hverandre. Vi får med andre ord både ‘peace’ og ‘love’.

Filmen bærer preg av improvisert språk og handling. Noen av replikkene blir utført litt krampaktig. Dette kan komme av spontane påfunn fra skuespillerne. Det er en veldig lekenhet i filmen. Man får inntrykk av å se på vanlige samtaler, kanskje litt for vanlige til tider. Jeg kunne ønsket meg mer regigrep og en bedre ramme rundt det hele. Mange av samtalene er litt småkjedelig å følge fordi man ikke kjenner de Viveca møter på sin vei. Det blir mye oppramsing av hva de holder på med for tiden. Man merker heldigvis at filmen har en del særnorsk i seg. Selv kongefamilien er med i filmen under en statue av Kong Haakon. Kong Olav avduker statuen av sin far.

Det er veldig mye politikksnakk i filmen: ‘Sosialdemokrati er det vi skal ha! Vi lever kun for elske hverandre’. Det er en masse rare meninger man blir stilt overfor i filmen, som at på skolen lærer man å bli en idiot. Argumentene for dette skal være at man lærer å ikke tenke selv og skal bare pugge alt som står i bøkene. Og så fortsetter det med de som styrer ikke vil ikke at folk skal tenke. Folk skal bare jobbe og tjene penger slik at de kan kjøpe de dumme tingene deres. For Viveca var det med andre ord redselsfullt å gå på skolen. De eldre liker ikke de unge som ikke jobber og fremmedkulturelle avskyr de som pesten, fordi de bare vil kare til seg. Det er vel igrunnen litt dobbeltmoral, men slik var vel kanskje lille Norge den gangen.

Er ikke så glad i filmer som skal gi deg en lekse med politiske undertoner. Selvsagt har hun ikke respekt for politiet heller og vil heller spøke og flørte med dem enn å ta seg sammen. Det blir selvsagt fyllearresten neste. Imens er lille Thomas på 6 år alene hjemme. Han skal egentlig ligge i sengen å sove, men finner frem brus og tegneserier og koser seg glugg i hjel. Men innerst inne er jeg ikke så sikker på om han synes det er det gøyeste når morgenen kommer og mor ikke er der for å servere ham frokost. Dette hadde nok aldri gått i dag, da hadde det vært barnevernet neste...

Etterhvert kommer man mer og mer inn i stemningen i filmen. Da blir man vant til den litt småsøvnige fremdriften. Og filmens innhold samsvarer igrunnen veldig bra med tittelen. Man føler man er flue på veggen i bohemske livet til den litt viltre Viveca, som heller bruker tid med forskjellige menn hver natt enn å ‘kjede seg’ i et eventuelt ekteskap. Og når morgenen kommer, er mennene fornøyd og Viveca vil helst at de skal være der litt lengre. Men slik er ‘spillet’ i bohemenes liv.

Konklusjon
Jeg synes starten var litt for rar, midtdelen er bedre og slutten føles grei. Hadde det vært mer gjennomtenkt handling hadde nok jeg likt dette bedre. Noen ganger er det vel og bra at en filmskaper vil si noe med filmen sin, men det at man får en masse snakk om politikk er gørrkjedelig, fordi det hele bare føles som babbel. Som filmen selv sier så kan ‘vi tenke selv’, og trenger ikke å bli belært politisk av film. Margarete Robsahm spiller helt okei i hovedrollen. Man får også servert en pur ung versjon av Stellan Skarsgård som filmens heiteste innslag.