Jillian Armacost (Charlize Theron) lever et lykkelig liv sammen med sin mann Spencer (Johnny Depp). Han er astronaut og skal ut på et oppdrag via NASA. Under oppdraget blir Spencer og hans kolleger utsatt for en ulykke. Like etter reddes de trygt hjem igjen. Men etter at Spencer kommer hjem igjen virker han som en ny mann. Jillian å få bange anelser om Spencer og frykter at han ikke er den mannen hun giftet seg med. Er Spencer en trussel for henne og de ufødte tvillingene? Eller er det hun som er paranoid og en trussel for Spencer og tvillingene?

En kamerat kom på besøk til meg for å se film. Da hadde han med en film som jeg aldri hadde hørt om. Jeg sa: Den ser vi! Og så gjorde vi det helt uten å sjekke IMDB. Det angret jeg aldri på i løpet av filmen. Det er utrolig gøy å se film der man aldri vet hvor filmen vil ta deg hen. Både når det gjelder konsept, sjanger og handling.

Filmen begynner som et standard drama om en kone som venter på sin mann mens han er på jobb (I rommet). Lenge tenker man at dette kanskje kommer til å forbli et standard drama. Men så begynner filmen å sende ut litt signaler om at vi kanskje får en sjangerblanding. Det er jo ikke lett å vite hva man skal få av denne filmen.

Det hele bygges sakte men sikkert opp. Vi får en vemmelig følelse om at noe ikke er som det skal være med astronautens kone. Men underveis i filmen kan dette gå alle veier. Det er derfor ekstra spennende å få slutten som ikke er lett å gjette ut i fra resten av filmen. Filmen har med andre ord en del overraskelser. Jeg liker godt det at filmen holder veldig lenge før hemmeligheten slippes ut i det fri.

Min første tanke i filmen var om dette kom til å bli et kjedelig romantisk drama. Men så kikker thrilleren inn. Dette er bra spennende underveis, men uten å virkelig briljere filmmessig. Det er ikke allverdens av konsept i filmen, men man holder kortene veldig tett til brystet og sulteforer oss med info hele veien. En annen tanke jeg fikk underveis, var om dette kom til å bli en ny ‘Rosemary’s Baby’-film. Det er det ikke, selv om man kan dra noen paralleller til den filmen.

Vi får en del forstyrrende bilder og tanker underveis i filmen. Det er nesten som om filmen beveger seg litt over i skrekkfilmsjangeren, men det er ikke nok av det hele veien til å virkelig kategorisere dette som skrekkfilm. Men ubehaget er litt tilstede og filmen har en del mørke undertoner underveis. Uten å avsløre for mye dreier dette seg også litt om sci-fi-sjangeren, selv om veldig lite av filmen egentlig relaterer seg til det, så er sci-fi-elementet tilstede. Det er nesten som om man lar tankene fly til ‘Invasion of the Body Snatchers’, men uten at man får noe like klassisk eller så engasjerende.

Det er en del snacksy overganger som når herr og fru Armacost elsker opp etter en vegg for så å sømløst få klippen over i sin egen seng og det bare med å rotere kamera litt. Kamerabruken ellers er ofte bra kunstnerisk utført. Vi får en saftig blanding mellom filmteknikker som alt føles okei teknisk gjennomført, men uten at dette blir det mesterverket man kanskje håper på. De visuelle effektene er også tilstede i filmen og er typiske for sin tid. Heldigvis er det ikke for mye av dem, uten å avsløre for mye.

Som sci-fi-film er ikke dette allverdens, men den har noen stunder. Det blir mye snakk om de to minuttene man ikke hadde kontakt med astronautene oppe i rommet. Og det er disse to minuttene som danner hele filmens undring. Hva skjedde egentlig underveis. På slutten av denne filmen får man heldigvis svaret. Det er kanskje ikke det svaret man leiter etter og filmen ble langt i fra slik jeg håpet på. Men den fungerer greit innimellom, selv om det filmen ganske så lett sneier innom sci-fi-sjangeren.

Konklusjon
Filmskaper Rand Ravich har laget en spennende film med et manus som lenge har et stort potensiale, men jeg føler ikke Ravich klarer å utnytte materialet til det fulle. Dette føltes litt hult innimellom og man stiller seg flere spørsmål underveis, men på den annen side føltes dette som grei skuring også. Dette var ingen stor filmopplevelse, men jeg føler absolutt filmen er severdig, om man ikke forventer for mye av den. Skuespillerprestasjonene er også gode i filmen og man føler både Depps og Charlize Therons tilstedeværelse i filmen. Det hele er mer spennende underveis enn det man tenker tilbake på filmen som. Jeg ruller en sterk treer på terningen for noe som gav meg en okei virkelighetsflukt.