Etter at Tammy mister jobben på burgersjappa og får vite at mannen har vært utro, tar hun (Melissa McCarthy) med seg sin frittalende, drikkfeldige bestemor (Susan Sarandon) og legger ut på en reise for livet. Det blir en roadtrip der nesten alt går galt...

Melissa McCarthy er i vinden som aldri før, men med mange rolletilbud er det kanskje ikke alle filmer som blir like vellykket. Denne komedien kom ut i 2014, men nådde ikke det norske kinopublikumet. Jeg sjekker om komedien holder mål.

Filmen begynner med at en overvektig dame med tjafsete hår som gomler chips mens hun kjører i bilen og hører på 1980-tallsslageren ‘Your Love’ av ‘The Outfield’ på full guffe. Like etter lener hun seg til baksetet for å finne frem leppepomaden sin. Et øyeblikk blir hun uoppmerksom og kjører på et hjortedyr. Hun går så ut av bilen og snakker til dyret som ligger foran bilen. Scenen er litt typisk for filmen. Det er ikke morsomt at damen vil gi dyret munn til munn. Heldigvis får damen som fortjent når dyret reiser seg og stanger henne bort.

Ingen replikker virker ekte eller smarte i denne filmen. Det er ikke lurt å antyde at sjefen har ligget og 'suget' seg til toppen. Nå er ikke sjefen den mest korrekte han heller, men han ligger noen nivå over Tammy. Man trenger kanskje ikke å utdype at Tammy er en løs kanon på dekk. Hun virker ikke få noenting til i livet. Aller mest syns man synd på Tammy, mer enn man synes hun er morsom. Alt går bare verre og verre for Tammy. Med å observere henne over disse få dagene er det et under hvordan hun har kommet seg igjennom livet så langt.

Alle morsomhetene er så usmarte og så pinlig dårlige at man aldir ler. Med andre ord er det stille i fjøset når Tammy er ute på sin roadtrip. Man knyttes aldri til rollefigurene. Humoren er alt for slitsom krampaktig. Det er ikke morsomt å se folk uten IQ forsøke å løse oppgaver på slumpen. Har heller ikke mye til overs for folk som sier alle de gale tingene hele veien. Dum og dummere er moro, men dette ble bare trist. Noen scener er også ute å kjører. Hva er det med dansing på parkeringsplasser til gangster før man skal gjøre et ran av en burgersjappe?

Hva kaller man en komedie som ikke er morsom? Dette føles omtrent som en dramafilm man aldri engasjeres av. Eller det vil si at filmen har noen stunder innimellom, men den bedritne humoren gjør at man hele veien føler seg frastøtt av filmen. Dette er nesten like kipt som når Adam Sandler spiller på autopilot, bare at Melissa McCarthy føles som en bedre skuespiller enn Sandler. Det er en del sårhet i filmen, men dette alene hjelper ikke på komediekvoten. Mulig dette hadde fungert bedre om man hadde forsøkt å skrive om manuset til en dramafilm istedet for en slitsom komedie.

Konklusjon
Denne filmen har noe ved seg som gjør at den får en viss minimumskarakter. I begynnelsen synes jeg faktisk ikke filmen er så ille, men ha sett i litt over en halvtime har man gått lei av både filmen og konseptet. Når man bare søker trøst i musikken i filmen vet man at den er feilslått. Melissa McCarthy er som Kristian Valen, hun har potensiale, men det er nok best om andre skriver vitsene hennes. Med andre ord vil jeg at McCarthy skal slutte å være involvert i manus. Man skjønner jo at McCarthy forsøker å ha det morsomt på sin egen bekostning, men dette ble litt for avstøtende. Når slutten setter inn har man ikke noe særlig igjen til overs for filmen.