Filmen åpner i det 23. århundre. Stjerneskipet Enterprise er på treningsoppdrag til Gamma Hydra. Plutselig får en av besetningsmedlemmene noe inn på nødfrekvensen. Kobayashi Maru har gått på en gravitetsmine og er uten kraft i den nøytrale sonen. Enterprise entrer sonen for å redde de som er i nød, men dette er et traktatsbrudd. Der møter de på kampskip fra Klingon. Det ender katastrofalt for utdanningskapteinen, Saavik. Bra dette bare var en simulert øvelse av en manøver man ikke kunne vinne. Hun viser seg å bli en viktig brikke i denne filmen når hun får prøve seg på sitt første skikkelige oppdrag der alvoret kaller.

Denne filmen sentreres rundt operasjon Genesis. Operasjon Genesis-prosjektet leter etter en død planet til Genesis-eksperimentet. Genesis er liv fra livløshet. Det er en prosess der molekylstrukturer blir omdannet til en livgivende materie med lik masse. Først testet de teknikkene i et laboratorium og når er de klar for en planet. Med andre ord er det skapelsen av liv fra intet som fremlegges i superrask form. Den kan omskape døde planeter til livets paradis på minutter. Dette gjør Genesis-prosjektet til bli et forferdelig våpen i gale hender.

To observatører sendes til en øde planet for å sjekke ut forholdene. Der finner de en container og noen vrakrester. Like etter dukker Khan opp og tar dem til fange. Han er en forbryter som ble et resultat av 1900-tallets genetiske forskning. Det viser seg at Khan og 70 andre ble etterlatt på planeten for 15 år siden av Kaptein James Kirk.

Observatørene vill ikke fortelle hvorfor de er på planeten der Khan ble sendt i eksil. Khan bruker derfor noen små insekter som kryper inn i det indre øret på dem. Dette gjør at offeret blir ekstremt mottakelig for forslag. Senere når de vokser blir offeret sinnssyk og så dør. Det gjør at Khan får den informasjonen han ønsker av de to observatørene som ikke er seg selv lenger. Plutselig overtar Khan stjerneskipet til observatørene. Han ønsker nå å gi Kirk en voldsom hevn.

Nå var det en stund siden jeg sist hvilte mine øyne på Star Trek-gjengen. Jeg kjente til og med at jeg savnet dem. Og dette er en film som gir meg mye å se. Man kan med andre se merke hvorfor fansen setter denne filmen så høyt. Var ganske kult å se den på ny med norsk tekst. Føler jeg fikk med meg mye bedre alt som skjer underveis med tekstingen. Og i tillegg gjorde det seg å se filmen en bedre skjerm der jeg fikk mer med av alle detaljene.

Filmen bruker en god del tid på å komme skikkelig igang. Alt begynner litt rolig, men det er noe som ulmer i luften. Det hele bygger seg mesterlig opp underveis. Dette er en helt annen film enn den første Star Trek. Her får vi en smart manus med masse interessante tvister. Genesis-prosjektet er jo meget spennende i sammen med en Khan som er en løs kanon på dekk. Det er en herlig sci-fi-atmosfære i filmen. Dette fremstår som solid sci-fi i alle ledd.

For å få utbytte av filmen må man ha evnen å leve seg inn i filmen på dens egne premisser. Khan er en særegen skurk og alle rasene i Star Trek kan i mange øyne se litt snåle ut, men når man blir vant til dem, senker man garden og aksepterer det filmen gir oss, som er et herlig sci-fi-eventyr. Vi får noen flotte bilder fra universet. Stjernetåker, lys og romskip ser strålende ut sammen. Igjen får man den typiske glidescenen der man får se romskipet Enterprise fra alle tenkelige vinkler gli ut i rommet. Produksjonskvaliteten er stor med alt det tekniske på plass rundt. Det er jo noe igjen på effekter, men man brukte det beste man hadde til rådighet på denne tiden. Det er til og med brukt dataanimerte sekvenser i sin spede barndom, men heldigvis lider filmen ikke over dette da de fleste andre effekter er gjort på den gode gammeldagse måten.

Konklusjon
Gøy at man endrer mening om filmer. Mulig jeg har blitt mer nerd, men denne filmen hadde vokst en del i filmopplevelse siden første gang jeg så den. Filmen blir mer og mer spennende underveis. Man blir mer og mer knyttet til Kirk, Spock og gjengen. Vi får også et oppdrag der Kirk får virkelig brynt seg på en verdig motstander. Vi får også en svært overraskende, engasjerende og emosjonell slutt. Med dette føler jeg at denne Star Trek-filmen er blant mine favoritter i den eldre rekken med Star Trek-filmer. I mine øyne er Star Trek svært kult. Måtte det aldri gå av moten!