Det hele begynte 1. nyttårsdag i Bridget Jones 32. år som enslig. Nok en gang kom hun alene til morens årlige kalkunbuffet. Hvert år prøver moren å matche Bridget med en middelaldrende treging. Dette året var det den skilte Mark Darcy som moren hadde i tankene. Han ser ut som litt av en hunk, men har en genser med reinsdyr på den og liker ikke at Bridget babler i vei. Festen videre går som den pleier. Hun tenker å endre dette i det kommende året. Bridget skal forsøke å ta seg sammen og skrive dagbok for å fortelle sannheten om det å være Bridget Jones. Forsett nummer 1 vil være å gå ned 10 kilo. Ellers vil hun forsøke å legge trusene fra kvelden før i skittentøyskurven og like viktig er det å finne en hyggelig, fornuftig kjæreste...

Jeg leser nesten utelukkende bøker det er laget filmer av. Nå er ikke ‘Bridget Jones Dagbok’ en typisk bok for meg å lese, men jeg trengte en lettere ‘pausebok’ og da ble det denne. Det kule er at jeg da også får en unnskyldning for å se filmen om igjen. Boken begynte litt uengasjerende for min del, men etterhvert som jeg kom inn i stemningen ble den en passe grei leseropplevelse. Med filmen var jeg derimot med fra begynnelsen, men synes ikke den stod distansen like godt.

Filmen er bra frisk i presentasjonen. Det er artig å se Bridget Jones komme hjem dritings sitte i nattdrakten og og spille lufttrommer til Celine Dions triste slager ‘All by Myself’. Det er ikke lett å være singel i selskap. Bridget bestemmer seg derfor å ta skjeen i egne hender. Det betyr at hun ikke må falle for alkoholikere, arbeidsnarkomane, menn med angst for å binde seg, kikkere, stormannsgale, mentalt forstyrrende og perverse. Og det betyr at hun må slutte å fantasere om en mann som har alle disse kvalitetene, nemlig sjefen hennes Daniel Cleaver i Hugh Grants skikkelse.

Renée Zellweger spiller en søt og morsom versjon av den sjarmfulle og klossete unge kvinnen i begynnelsen 30 årene. Bridget Jones har mange artige tanker og betraktninger av de rundt henne. Det blir de mye humor av som da hun treffer Mister Fitzherbert, eller ‘Tits Pervert’, som hun kaller ham fordi han alltid stirrer på puppene hennes uten å vite hvem hun er. Lignende tanker popper opp i single Bridgets hode hele tiden.

Filmen har med alle de situasjonene man gledet seg over i boken, men filmen forsøker å bygge opp rollefigurene rundt Bridget på en mer åpenbar måte enn boken. Vi får se Bridget Jones forsøke å følge kjærligheten. Etterhvert befinner hun seg i litt av et trekantdrama. Den ene mannen i hennes liv er alle jenters drøm, nemlig Hugh Grant som den frekke men kjekke Daniel. Den andre mannen er også alle jenters drøm i form av Colin Firth som spiller Mark Darcy. Det betyr at han faktisk er Mr. Darcy nok en gang som kommer fra Jane Austens bok ‘Stolthet Og Fordom’ som BBC filmatiserte i 1996 med Firth som nettopp Mr. Darcy (En av Firths mest kjente roller i jentefilmland). Denne rivaliseringen er ikke del av boken.

Bridget Jones Dagbok ble en suksess både i bokform og i filmform. Det er lett å se på denne filmen at den er lett likbar for store grupper. Filmen er både leken og morsom i både form og stil. Vi får også mye god ‘feel good’-musikk underveis for å guffe opp stemningen enda et par hakk. Musikken er nemlig håndplukket for å få driv og damp i hver eneste scene. Noen vil kanskje synes dette blir for mye, men personlig elsker jeg filmer som bruker musikk på denne assosiative måten. Boken og filmen er lik den første halvtimen, men så skiller de lag. Der blir filmen mer tradisjonell jentefilm, mens boken er mer listig. Den første halvdelen av filmen føler jeg helt klart er best etter det går som sagt filmen over i trekantdrama der Bridget går rundt grøten. Vi vet jo hele veien hvem hun bør velge og de fleste vet hvordan dette bør endre. For min del kunne jeg nok ønske at filmen holdt seg mer tro mot boken der ikke alt er like rett frem.

Konklusjon
Det er vanskelig å ikke like søte Bridget Jones som alltid sier de gale tingene og havner i masse klossete situasjoner. Til tross for at det kan bli litt mye til tider synes jeg Renée Zellweger gjør en flott rollefigur som bærer filmen. Dette er åpenbart en film for jenter, da alt presenteres gjennom Bridgets feminine synsvinkel, men filmen fungerer ganske greit for oss andre også. For min del skulle jeg ønske filmen var bedre skrudd sammen. Det var litt å gå på når manuset begynte å surne litt fra midten og utover, men likevel blir dette ganske greit severdig for de fleste. Jeg ruller en grei firer for en film som fikk meg til å igjenoppleve boken, og med sin egen tvist på det hele.