Tidlig på 2000-tallet var Umbrella Corporation USAs største bedrift. Ni av ti hjem hadde deres produkter. Deres politiske og økonomiske innflytelse er merkbar overalt. Offisielt er de verdensledende på data, medisinsk utstyr og helse. Selv ikke de ansatte vet at overskuddet skapes av: militær teknologi, genetiske eksperimenter og virusvåpen.

Alt starter i et laboratorium der en forsker i vernedrakt opererer noen reagensrør med to elektroniske hender i et lukket skap som han kikker inn i gjennom vinduet. Han tar med seg reagensrørene i en koffert ut av rommet og rett før han låser døren til området kaster han et reagensrør inn i rommet så det knuses. Innholdet binder seg til luften og trekkes inn av ventilsystemet. Mannen ser ut til å ha stjålet hemmeligheter fra Umbrellas lokaler og kommer seg ubemerket ut av bygningen. Like etter får hundene teften av stoffet i luften og rett etter går hele bygningen amok. Bygningen er spekket med datastyrte systemer med sin helt egen intelligens. Den slipper ingen folk inn eller ut fordi det er kjemisk farlig materiale i luften.

Et annet sted våkner en naken dame opp i dusjen i et fremmed hus. Hun husker ingenting om hvem hun er eller hva hun gjør der. I noen skuffer finner hun våpen og drar også på seg en rød kjole på vei ut. Utenfor virker alt øde og forlatt, men plutselig trekker en politimann, ved navn Matthew Addison, henne inn i bygningen igjen. Like etter stormer en rekke spesialsoldater bygningen. En av soldatene med gassmaske spør om vår dames rapport. Hun svarer som sant er at hun ikke husker noenting. En annen soldat mener det er en av bivirkningene hun lider av nervegassen i forsvarssystemet til huset. Soldatene tar henne og politimannen med til Umbrella Corporations hemmelige bygning.

Alice som damen heter jobber som soldatene for Umbrella Corporation. De skal nå ta seg inn i nødinngangen til bikuben eller rettere sagt forskningssenteret under bysentrumet av Raccoon City. Den ligger under under bakken, langt under gatene i Raccoon City. Forskningssenteret eies av Umbrella Corporation. Kuben rommer over 500 teknikere, forskere og assistenter. De lever o arbeider under bakken. Forskningen deres er svært viktig. Arbeidsområdene er hemmelige. Oppdraget er å forsøke å ta seg inn i kuben og forsøke å få kontroll på galskapen. Det er et oppdrag som er langt tøffere enn de noensinne kunne drømme om.

Jeg digger den litt kaotiske begynnelsen. Liker godt det at man ikke vet helt hva som forgår og følger noen individer som vet like lite som oss om situasjonen. Vi får dog forklart mye på et tidlig tidspunkt. Personlig kunne jeg tenkt at man holdt litt mer på hemmelighetene. Det tar også en god del tid før filmen kommer skikkelig igang. Dette kan indikere at konseptet er litt svakt til å basere en hel film på med dette litt enkle manuset. Heldigvis er det litt undring igjen i filmen. Man lurer fremdeles på hva bygningen skjuler av grusomheter både når det gjelder forskningen og hvorfor bygningen går amok og lever sitt eget liv. Velkommen til Resident Evil!

Filmen er i sci-fi-sjangeren og er bygget på en dataspillsereie jeg ikke har spilt. Som du skjønner fra det jeg har skrevet så langt så er dette en film som befinner seg godt plantet i et alternativt fremtidsunivers. Med dette i minnet entret jeg filmen med passe lave forventninger. Filmen tar seg relativt god tid på å sette igang galskapen. Man lurer hele veien hva som venter rundt neste hjørne. Jeg er relativt glad i kunstig intelligens og datastyrte systemer, og da falt også innholdet her fint i smak. Filmen inneholder også en god del grøsserelementer. Her blir hoder kuttet av med lasere og heiser i ann marsj. Noen av scenene minner litt innimellom om den man fant i den første ‘Cube’-filmen fra 1997, bare litt mer dataeffektdrevet.

Jeg har både hørt om spillene og filmene, men aldri hvilt mine øyne på noen av dem. Filmen er noe typisk for tiden det er laget under. Filmen begynner med noe som minner om en artig X-Files-episode med en bygning som har sin egen vilje. Jeg hadde håpet at det var dette som var hovedfokuset i filmen. Men viruset har selvsagt gjort folk syke, og det vanlige i filmland er da at de blir zombier og det er det som skjer her også. Fra rundt midten og utover blir dette også en zombiefilm med alle de vanlige konvensjonene som fører med det. Man får til og med noen ekle ‘røde hunder’ som også er zombifisert.

I sci-fi er det ofte mye tøffe helter. Her får vi et stødig anker som dog er minst like handlekraftig som Ripley i Aliens, men man knyttes ikke like sterkt til denne superdamen. Hun er sterk og dyktig med våpen men mangler litt av de mer menneskelige aspektene. Hun virker litt lost i filmen og vandrer i begynnelsen rundt i svime. Det bor mye i damen som hun ikke vet selv. Hun er på mange måter nøkkelen til overlevelse. Noe kan forklares ut i fra hva hun nettopp har vært gjennom, men hun reagerer ikke på samme måten som jeg ville gjort. Man får litt flashback til Luc Bessons film Nikita fra 1990, bare at damen ikke har like mye sjarme og karakter.

Dataeffektene begynner mildt sagt å dra på årene og filmen lider litt av at de ikke lenger er gode nok. Filmen kom under en tid der alt skulle digitaliseres av effekter, og disse tidlige dataeffektene ser ofte veldig billig ut i dag. Særlig når man smører DVD-en opp på et 100 tommers lerret. Man blir nesten litt småsliten i hodet av å se på alle dataeffektene filmen. Det er mulig at noen av de mange oppfølgerne har mer å gi enn denne første filmen på det punktet?

Det er ikke så mye driv i filmen. Alt stopper opp hver gang man løser en fare, så fortsetter filmen når neste hinder kommer på banen. Jeg var heller ikke overbegeistret over manuset til filmen. Min første tanke er at dette nok må ha fungert mye bedre som dataspill enn film. Filmen har ikke så mye nytt å komme med. Det blir dog en del action etterhvert, men ikke av den som man trykker helt til sitt bryst. Vi får også forsøk på noen 'nasty' scener som gjør at filmen forsøker seg på litt grøss uten å overbevise nok der heller.

Synes at filmen har noe bra ved seg selv om jeg ikke liker helt sammensetningen av all hummer og kanari. Dette ble rett og slett litt mye. Føler dette ble som en mindre rendyrket versjon av Underworld. Har heller aldri helt fått sansen for de filmene heller. Dette er på samme måten mørk og rå action som i Underworld og i nesten samme innpakning bare at farene og krigen er en helt annen. Liker temaet bak filmen som eksempelvis genforskning.

Det hele mangler litt logikk til tider. Når man vet at folk er borte og infisert av virus, er det rart at noen stopper opp for så å bli bitt av disse zombiene. Man sitter å humrer godt av hva som skjer i filmen fordi det ofte er veldig tøysete presentert. Dette er med andre langt fra noen klassiker på flere plan. Litt over timen i filmen begynner dog tvisten å sette inn i filmen og man føler man får flere detaljer rundt det som har skjedd i filmen. I begynnelsen er det hele litt småsøvnig, men det kommer seg en god del mot slutten der filmen har spart noen godbiter til oss.

Konklusjon
Jeg tror at man bør være litt spesielt interessert for å begi seg ut på denne filmen. For mange kan dette nok bli en prøvelse å se. Særlig med tanke på at filmen ikke har klart seg like godt gjennom årene siden den ble laget. Alt føles veldig tidlig 2000-tall ut og har på mange måter litt sent 1990-talls over seg også. Filmen er også litt b-film-småsær uten å vekke det helt store engasjementet hos meg. Det hele føltes dog bedre ved andre gjennomsyn, men det var skremmende hvor raskt den var glemt etter jeg så den for noen måneder siden for første gang. Det var svært vanskelig å bedømme denne filmen som lenge famlet i blinde film-messig, men slutten gjør at den vekket noe interesse i meg. Jeg tror jeg skal la tvilen komme filmen til gode og gi den en treer på terningen for en film som i mine øyne var helt grei å se.