Alt begynner i et lavt tempo som også igjenspeiler rytmen i livet på landsbygden ved foten av det guatemalanske høylandet. Dette er som å ta en reise rundt 100 år tilbake i tid og biler ser man knapt. Familien til 17 år gamle Maria bor i et hus uten strøm og lever godt isolert fra byens kjas og mas. I dette samfunnet er det kaffe som står i fokus. Hele bygden er avhengig av arbeid på plantasjen. Det er et hardt liv fra morgen til kveld, og når man er ute å går må man passe seg for slanger imens man hører vulkanen rumle i det fjerne. En av de unge som Maria har et godt øye til er Pepe. Han drømmer om å forlate plantasjen og reise til USA.

Samfunnet er religiøst og de tror på veldig mye rart. Det er også mange regler og skikker som vi i Norge har avskaffet for lenge siden. Her finnes ingen prevensjon og kunnskapen blant de unge er liten. En mener faktisk det at man aldri blir gravid første gangen. Dette er en historie om unge Maria som eksperimenterer med fest, alkohol og sex. Det er langt fra enkelt å være jente i dette samfunnet. Man sitter igjen med hele byrden og skammen om man får et barn før man gifter seg. Da går man bokstavelig talt ‘walk og shame’. Og særlig når Maria er lovet bort av sin far til den mye eldre plantasjesjefen.

Filmen handler om hvordan Maria og de rundt henne takler denne nye situasjonen som kan snu deres liv totalt på hodet. Hvordan familien håndterer denne krisen er filmens store handling. Jeg skal ikke avsløre så mye annet enn at dette heldigvis ikke blir helt som man først tror. Alle er ikke så noble som de kanskje virker også. Ixcanul begynner som sagt litt langdrygt, men tar seg opp når man kommer under huden på levesettet. Dette er jo faktisk bra eksotisk forhold til det høye tempoet i lille Norge. Jeg likte det at filmen stresser veldig ned og samtidig viser oss at ikke alle i verden har de samme mulighetene og har det så trygt og godt som oss i verdens beste land.

Dette er en sår historie som fortelles på bergtakende vis med nydelig fotoarbeide. Det storslåtte landskapet slår mot deg som usedvanlig vakkert. Filmen er dog en litt typisk festivalfilm på flere plan. Håndverket i filmen er upåklagelig og står i sterk kontrast til det man ofte får fra Hollywood. Tempoet er selvsagt lavt, men det må det være i en slik film. Realismen er i alle fall svært tilstede og man tror på samfunnet og historien som fortelles rundt den ‘vanlige’ landsbygdjenta, Maria. Historien er jo litt enkel, men fungerer som den skal. Man blir beveget av det som skjer og mot slutten presset det nesten frem en liten tåre i øyekroken.

Konklusjon
Filmen er laget på et utrolig lite budsjett, men man har fått vanvittig mye film for pengene. Man merker heller aldri at dette er en billig film på noen måte. Det er ikke tatt noen snarveier og regissør Jayro Bustamante gjør en fantastisk debutfilm. I sommer så jeg ‘Theeb - Ulven’, den hadde mye av de samme kvalitetene men var mer actionpreget. Dette er mer drama og samtidig minst like sårt, og jammen meg ikke noe dårligere film. Jeg føler regissør Bustamante kan ha en stor fremtid som regissør når han viser at han kan gjøre så mye film av så lite midler.