'Me and Earl and the Dying Girl' er en film du bør se om du liker å le og oppleve noe fint samtidig. Jeg kom i siste liten til denne BIFF-visningen og det var smekkfull sal og filmen hadde begynt. Men angrer ikke på at jeg fikk oppleve denne filmen, til tross for at jeg måtte sitte i trappen.

Greg er en tvers igjennom ærlig skrue med dårlig selvbilde. Han har mange artige betraktninger av de rundt ham, men de holder han for seg selv. Han går på High School men ønsker ikke videre skolegang. Han holder fleste på en armlengdes avstand. Han liker ikke å bli lagt merke til og har ikke knyttet nære bånd til noen i det hele tatt. Han har dog en han henger med litt på fritiden. Det er Earl som han kaller sin kollega siden de lager amatørfilmer sammen. En dag gir moren til Greg ham et ultimatum. Hun befaler å besøke en klassevenninne som har kreft. Veldig motvillig gjør han dette, og ut av nesten ingenting knytter han et vennskap til den kreftrammede jenta som vil merke Greg for livet.

Fra og med første gang Greg åpner munnen ramler det sære, men svært artige betraktninger ut av munnen på ham. Alt er galt med ham. Greg selv karakteriserer seg selv som en stygg bever av utseende. Han ser heller ikke bra ut i dress, da han da ligner på en hund med klær på. Greg er svært pessimistisk og driter i alt og alle. De han møter på sin vei ønsker han bare å støte fra seg så de slutter å plage ham mer. Men så møter han Rachel som synes han er både artig og frekk på samme tid. Men på en merkelig måte knyttes de til hverandre. Hun kan sette ham på plass og forstår ham. Han er heller ikke ute etter å få seg kjæreste, så det blir med vennskapet.

Dette er en morsom bred film for ungdom, og det til tross for de sære rollefigurene. Alt er svært sjarmerende og humoristisk fortalt. Det gjør også filmen bedre om man har fulgt med i filmhistorien, fordi det underveis kommer en drøss med filmreferanser. Kan ikke si jeg tok alle, så dette er bra Harcore og noe å strekke seg etter om man vil gå mer i dybden rundt filmhumoren i filmen. Filmreferansene kommer ofte i form av at Greg og Earl lager sine helt egne parodiversjoner av en drøss med filmer. Det er filmer som 'A Box O’Lips, Wow', 'A Sockwork Orange' og 'Eyes Wide Butt'.

Dialogen i filmen er svært kvikk med masser av humor med brodd. Det blir også sær situasjonskomikk av måten Greg er på. Han kan plutselig lage ånselyder og vri seg på gulvet. Hver gang han gjør dette, imiterer han dyr og bjørner og annet som han liker å tøyse med. Filmen balanserer både humor og gravalvor på en mesterlig måte. Filmen skaper mye fine situasjoner og man kjenner seg greit igjen i masser av tenåringsbeskrivelser. Alt er passe absurd til tider, men uten å gå over noen grense til det parodiske.

Salen på BIFF var som sagt smekkfull. Denne filmen fikk mye latter på nærmest alle poengene. Det var også flott å se at alle også kunne være stille på de mer alvorlige partiene. Dette ser med andre ord ut som litt av et publikumsfrieri. Det kan nevnes at filmen vant både juryprisen og publikumsprisen under Sundance-festivalen 2015.

Reint filmteknisk er filmen svært solid skapt i alle ledd. Regissør Alfonso Gomez-Rejon var for meg et uskrevet blad i min verden, men fortsetter han i samme spor som dette, kan det komme mye bra fra han fremover. Jeg likte hvordan fortellerteknikken og scenene varierer hele veien uten å gjenta hverandre. Digget kameraeffektene som det var mange av, blant annet når det filmes opp gaten der Greg bor og så snur kameraet seg slik at man glider med veien. Filmen føles veldig originalt utført og svært oppfinnsomt satt sammen.

Konklusjon
Når jeg så dette fikk jeg mye gode øyeblikk. Jeg elsker slike sære rollefigurerer som man fikk bra mange av i denne filmen. Dette føltes litt som en blanding mellom friskheten og særheten i 'Garden State' og '500 Days of summer'. Filmen står også veldig godt på egne bein og det er ikke laget så mange filmer som ligner mye på denne. Jeg kommer i alle fall garantert til å skaffe meg filmen for flere gjennomsyn. Føler at jeg ble veldig underholdt av 'Me and Earl and the Dying Girl' med den lange, lett huskelige og beskrivende rimetittelen. Også pluss for at filmen tar opp seriøse temaer som kreft hos unge, men på en måte som føles varm og humørfylt.