---

Ingress:

Igjen beveget jeg meg over i det alternative filmterrenget. Denne gangen falt valget på Ciro Guerras ‘Embrace of the Serpent’. Det var en film jeg ikke visste noe om på forhånd, og det var gjerne like greit. Det er veldig kult å stille helt med blanke ark til en kinofilm og bare la filmen lede vei inn i det ukjente som ‘bokstavelig talt’ var tilfelle med denne filmen.

Anmeldelse:

Filmen begynner svært lovende, men at vi ser en syk oppdager som ankommer en stammemann i båt via en av elvene i Amazonas. Jeg har selv alltid vært interessert i oppdagere og vitenskapsmenn som reiser inn i ukjent terreng i forskningens tjeneste. Det er noe litt eventyrlig over slike ekspedisjoner og Amazonas er også svært eksotisk i mine øyne og et prefekt bakteppe for filmen. Deretter får vi se en ny ekspedisjon som forgår noen tiår senere. Begge oppdagerne blir ledet av en stammemann som gir mye av seg selv til oppdageren.

‘Embrace of the Serpent’ bygger på Theodor Koch-Grunberg og Richard Evan Schultes' notater fra deres jakt på en mystisk medisinplante i Amazonas' jungel. Historien utspiller seg i to spor, der vi følger henholdsvis Koch-Grunberg i 1909 og Schultes i 1940. De to oppdagerne knyttes sammen av det faktum at begge oppdagerne ledsages av sjamanen Karamakate, som er det siste gjenlevende medlem av sin stamme.

Hele tiden får man følelsen av at det kan dukke opp noe nytt rundt neste sving. Vi føler med andre ord at vi er med på ekspedisjonen via filmen. Gjennom filmen får vi se hvordan den hvite mann har ødelagt stammene i Amazonas som en gang levde i pakt med naturen. Vi får se at noen misjonærer har forsøkt å kristne stammene og få de til å leve ‘sivilisert’ og andre igjen vil profittere på stammene og få dem til å samle gummi fra trærne. Krigsherrer har også tidligere vært på ferde å gjort krav på kontinentet og dets rikdom. De har slakter det de finner på sin vei og prøver å sivilisere kontinentet i krisedommens navn.

Amazonas var en av de mest uoppdagde avkrokene i Latin-Amerikas jungler. På reisen får vi se oppdagernes visdom komme til kort mot stammemannens innsikt i hvordan han opplever livet og de hemmelige mysterier med hvordan tilværelsen skal oppfattes. Det er fint å få stammemennenes side av saken dekket i løpet av filmen, men for min del ble det litt for alternativt mot slutten av filmen. Der mister den litt av meg. Jeg er selvsagt med på notene når den hvite manns inngripen og ødeleggelse beskrives, men mot slutten blir det hele litt for syretripp. Da er det vanskelig å skille fra hverandre hva som er drøm og hva som er virkelighet.

Dette var min jomfrufilm av Ciro Guerra. Han virker å være en særegen filmskaper og viser med dette at han mener alvor med de kunstneriske aspektene ved filmen, selv om enden på visen ble litt for mye for meg å ta inn. Det hele begynner som en vanlig film og vrir seg inn i et poetisk landskap. Filmen er også nydelig fotografert i naturskjønne omgivelser uten sidestykke. Likte også godt det at Guerra har valgt å gjøre filmen i sort hvitt som gav et unikt preg på filmen.

Konklusjon
Denne filmen gav meg en del å se. Jeg liker å opplyses om andre livsoppfattelser, men er ikke med hele veien over i det ‘alternative’ landskapet. ‘Embrace of the Serpent’ var likevel interessant å se og det så ut som om den fullsatte salen fulgte bra med. Filmen har noen herlige øyeblikk som bringer frem et spekter av følelser. Man får til og med ledd litt også av kontrastene mellom stammemannen og oppdageren som begge tror de vet best hver på sin måte. Til nå er dette kanskje den filmen som er mest ulik det jeg vanligvis ser, men den er langt i fra dårlig. Jeg ruller derfor en firer for en film som ikke helt traff innertier i min bok.