Ekteparet Tim og Lee passer et hus i Malibu. En dag finner Tim en rusten revolver et bein. Han er overbevist om at mer skjuler seg i bakken på eiendommen. Han har lovet kona å gjøre selvangivelsen mens hun og parets sønn er bortreist, men helgen utvikler seg til litt av en ungkarsfest med gravebesettelse. Imens Tim graver og graver, er kona ute på egne eventyr. Men hva venter de å finne?

Filmen forsøker seg på å være morsom innimellom, men har ingen nøkkelscener der man ler eller smiler bredt. Når det beste scenen i filmen er en rolig kveld som utvikler seg til en fyllekule med gutta. Dessverre skjer det ingen sprell på noen fronter i filmen. De ‘morsomme’ scenene i filmen er alt for tamme. De er av det slaget man drar en scene ut i det kjedsommelige, som da hovedpersonen graver frem en ring på en knokkel (og da vet skjønner man tegningen), men så graver han litt og litt til og blir litt skvetter litt som om han er overasket over at knokkelen hører sammen med andre knokkelfingre og som er en hel knokkelhånd.

Alt utspiller seg som et tamt drama. Det er lite dybde om ingen i filmen. Det er riktignok noen scener som forsøker å beskrive ekteskapet til hovedpersonene Tim og Lee, men det blir liksom med det og det er litt for få konklusjoner man kan dra ut av materie i filmen. Man merker seg dog at de to ikke passer så veldig godt sammen og treffer noen av det motsatte kjønn i filmen hver på sin kant som er mer deres type, men så går det liksom ingen veier. Man sitter litt å lurer på hvorfor man skal se denne filmen?

Det hele starter med at et ektepar er ute i hagen i et lånt hus. Imens deres sønn er ute å leker har far funnet noe han tror er et menneskebein og en revolver. Dette tenker man at kunne være et artig utgangspunkt for et film, men det skjer omtrent ingenting i filmen. Alt står på stedet hvil og alt som kunne utviklet seg i interessante retninger stoppes raskt opp. Det er som om regissøren forsøker å holde intensiteten i filmen nede.

BIFF frontet filmen som en lun komedie, men jeg mener dette er svært lite morsomt. Jeg lurer ærlig talt litt på hvorfor akkurat denne filmen ble funnet verdig til å sette opp på BIFF i beste sendetid. Er det bare på grunn av Orlando Bloom er med i en lite definerende og uviktig birolle i filmen? Jeg kjenner heller ikke til regissøren, Joe Swanberg, men registrerer at han har regissert ‘Drinking Buddies’ og ‘Happy Christmas’. Dette er filmer jeg ikke har hørt om, men som gått på BIFF de forrige årene, så der har vi kanskje grunnen til at regissør Swanberg ble tatt inn i varmen nok en gang. Kanskje filmen hadde føltes bedre om jeg hadde sett Swanbergs andre filmer?

Jeg hadde håpet at filmen skulle være litt sær og at man kanskje skulle se konturer av en sulten og dyktig filmskaper som ville vise seg frem, men jeg følte ikke jeg fikk noe av det her. De filmene jeg har sett på BIFF til nå har vært relativt solide hele gjengen. De har åpenbart hatt kvaliteter ved seg hele gjengen, men dette er dessverre den dårligste filmen jeg har sett på BIFF i år. En svært oppskrytt film som jeg føler har svært få om noen kvaliteter med seg annet enn at den var helt ok hele veien. Dette føltes som en litt for ordinær helg til å lage film ut av. Til og med handlingen i en tilfeldig episode av TV-serien ‘Hverdagsliv’ (som gikk på TV2 tidlig på nittitallet) var mer spennende saker enn dette.

Konklusjon
Hovedpersonene er utrolig ordinære, kjedelige og lite spennende å følge. Det er dog et par rollefigurer som spriter opp filmen, som eksempelvis Sam Rockwell som har mye sjarme i sin rolle, men disse birollene er alt for lite med og forsvinner ut av filmen før de får satt spor etter seg. Det er også ingen karakterutvikling i filmen. Skjønte heller ikke hvorfor filmen hadde tittelen ‘Digging for fire’. Sikkert en dypere mening, men når det kanskje er det eneste smarte med filmen, føler jeg filmen bommer på sitt publikum. Det eneste som var bra med filmen var at den var kort, men ironisk nok føltes den likevel for lang. Sjelden har jeg sett en film som føles så løst basert med et nesten fraværende konsept. Alt virker nesten bare som en skisse av et manus, med skuespillerimproviserte scener. Dette beror seg sikkert på at budsjettet er lavt, men det får være grenser på å koke suppe på en spiker.