Ingress:
Dette er en helt unik historie som man sjelden hører lignende til. Vi får høre fortellingen om familien Angulo ble satt på siden av samfunnet. Moren fant den store kjærligheten med hippien Oscar Angulo. Sammen slo de seg ned på Manhatten i New York og fikk barn. Oscar synes ikke noe om miljøet rundt der de bodde og ønsket å skåne sine barn fra fra storbyens korrumperende innflytelse. Planen var lenge at dette skulle bare være for en liten stund, men da han også valgte å la være å jobbe for å demonstrere mot samfunnet, hadde ikke familien økonomien til å dra til Skandinavia som planen først var. Heldigvis får familien litt penger til morens hjemmeskoleundervisning. |
Anmeldelse:
I begynnelsen føles dette litt likt som man ser i enkelte sekter. Dette er til og med nesten enda mer ekstremt en folk som lever som amish, fordi barna her ikke får lov til å være ute og har en veldig liten og usunn tumleplass rundt i den ikke så store leiligheten midt i storbyen noen etasjer over bakken. Alle barna har veldig likt utseende både når det gjelder klær og langt mørkt hår. Man kan se at de er i familie og hører sammen. Tenk å være innesperret i en leilighet hele din barndom og aldri treffe andre enn familien din. Alt de vet om utsiden har de lært gjennom underholdning. Det har blitt deres besettelse. Vi får høre at at de drømmer om å en dag få slippe ut å se verden.
Seks smarte brødre har tilbrakt hele sitt inne bak lås og slå. Barna og moren lever innelåst i en leilighet på Manhatten i fjorten lange år. De er nesten ikke ute i friluft og et år var de ikke ute en eneste gang. Den tyranniske faren hadde nøkkelen til leiligheten og hjemme var det litt av et regime, der far bestemte alt, også hvilke rom barna skulle være i til en hver tid. De fikk ikke lov å ha kontakt med andre enn hverandre. De blir oppdratt av moren hjemme. Hun skolerer dem og gir dem kjærlighet. Vi får også fortalt at moren deres var også en fange hjemme og hadde flere regler enn barna, men likevel holder familien sammen og elsker hverandre på godt og ondt.
Faren lot dem derimot få oppleve filmer så de hadde noe underholdning i hverdagen. Barna forteller at de har hatt over 5000 VHS-er og DVD-er hjemme i leiligheten. Vi ser at barna i familien har flyktet inn i filmens univers. Jeg kjenner meg veldig igjen i akkurat det. Har selv ikke hatt det så lett og filmen har alltid vært mitt fristed. Vi ser at barna som ikke har tilgang til Internett ser filmer og skriver ned alle replikker i filmer som de gjenskaper på sitt eget vis. Vi ser at de elsker filmer av Tarantino, Christopher Nolan, David Lynch og Martin Scorsese, som alle er berømte for mørke og voldelige filmer. Men til tross for dette fremstår brødrene som meget varme, velartikulerte og følsomme personer.
Det er veldig gøy å se at det finnes andre som også bryr seg ekstremt mye om film. Vi får se mange svært morsomme og kreative gjenskapelser av blant annet scener fra Tarantinos ‘Reservoir Dogs’ og ‘Pulp Fiction’. Men vi får også se at filmsmaken deres også strekker seg lengre. Det blir en drøss med filmreferanser å suge inn for en filmnerd som nok vil få mer ut av filmen enn den jevne mann i gata. Jeg fikk litt flashback til Michel Gondrys film, ‘Be Kind Rewind’ fra 2008 med Jack Black, der også rollefigurene lager amatørfilmversjoner av kjente filmklassikere. Bare at omgivelsene i Angulo-brødrenes filmer alltid finner sted innendørs. Men det mangler ikke på kreativitet og de lager både våpen, andre rekvisitter og imponerende kostymer. Skuespillet er det også ingenting å si på. De forbereder seg nemlig bra til sine roller.
Konklusjon
Jeg visste svært lite om filmen på forhånd og det gjorde at jeg ble tatt helt på sengen. Det er vanskelig å si noe om Wolfpack. Man sitter igjen med så masse inntrykk om denne mildt sagt spesielle filmen. Når filmen begynner lurer man på om det er ekte vare man ser på. Dette er bare kjemperart. Det er også litt trist og samtidig veldig rørende å se samholdet i denne komplekse familien. Vi får den fascinerende historien om hvordan moren gradvis kommer tilbake til samfunnet og det er herlig å se barna hennes oppleve storbyen, naturen og ellers friheten som folk tar for gitt for første gang. Man føler man kommer innpå tett på barna i løpet av filmen. Faren virker litt småfjern og ser ut som han sliter litt med å forklare hvorfor familien har levd hermetisk adskilt fra samfunnet i så mange år. Alt i alt er dette en dokumentar som setter spor i deg etter å ha sett den. Det er når man ser slikt som dette at man merker hvor heldig man selv har vært i oppveksten hjemme. |
4.6 av 6
