---

Ingress:

Filmen begynner i det en sandstorm på Mars tvinger en gruppe astronauter til å evakuere i all hast. I kampens hete blir astronauten Mark Whatney truffet av skrot i stormen og blir slått ut. De andre tror han er død og reiser videre uten ham. Når Mark våkner opp igjen etter stormen har lagt seg, er han alene på planeten. Han drar til basen og forsøker å finne en måte å fortelle jorden at han er i livet. Men om han skulle klare dette, så er hjelpen over fire år unna og han må finne en måte å overleve i denne tiden på den ugjestmilde planeten. Heldigvis får han etterhvert hjelp fra NASAs skarpeste hjerner på jorden som forsøker å gjøre det de kan for å redde den skipbrudne astronauten på Mars...

Anmeldelse:

Nå har jeg vært en uke og en dag på BIFF og da er det duket for det jeg på forhånd gledet meg mest til, nemlig Ridley Scotts ‘The Martian’ som ble avslutninsgfilmen på BIFF. Salen var helt proppfull og alle var klare til å suge inn inntrykk. Det er alltid litt ekstra spennende når Ridley Scott kommer med nye filmer, og særlig når han begir seg ut på sci-fi, som er sjangeren som gjorde ham kjent som regissør med Alien og Blade Runner som klassikerne. Med ‘The Martian’ viser Ridley Scott at han fremdeles har mer å fortelle, også i sci-fi-sjangeren som har blitt mer og mer almen i løpet av de siste tiårene. Det skal også legges til at visningen av filmen var i 3D.

Alt er basert på Andy Weirs boksuksess med samme navn som filmen. Det var spennende å se hvordan man hadde valgt å gjøre film av denne spesielle boken. Ut i fra det jeg har fått med meg er boken er en lang loggbok der man får mange inntrykk av hvordan det vil være alene på en planet. Som i boken byr også filmen på en masse problemløsning, men resonneringen i filmen er tonet noe ned, men man føler at den er tilstede i bakgrunnen. Det blir også en del hopping i tid, men i det store og det hele får vi en fin film med rød trå fra begynnelse til slutt og med en hel del herlig vitenskapspoenger innbakt i det hele. Filmen blir med dette også relativt troverdig innenfor sitt univers og man er med på alt som skjer uten at man trenger å være noen rakettforsker for å følge hvor filmen tar deg.

‘The Martian’ er mye å sammenligne med Alfonso Cuaróns Gravity fra 2013, med Sandra Bullock og George Clooney i rollene. Som i ‘Gravity’ befinner vår astronaut seg etterhvert alene i rommet, bare at han er lengre borte og ikke har forsyninger nok til å overleve til noen kan hente ham. Dette konseptet danner det herlige utgangspunktet for dette romeventyret. Men der Gravity var pen og av og til litt langsomt som drama, er ‘The Martian’ langt i fra langt fra langdryg og servert med en del herlig humorpoenger underveis uten at det går ut over troverdigheten i filmen.

Mat Damon spiller hovedrollen og han har vist før at han er en dugenes skuespiller, men dette er nok hans mest krevende rolle til nå. Han viser at han kan takle utfordringene og bærer filmen på sine skuldre hele veien. Han blir litt av en sjarmklump som man elsker å følge. Man merker at Mat Damon har blitt eldre, men hans gutteaktige sjarme passer perfekt inn i denne rolletolkningen av fandenivoldske, intelligente og overlevelsesdyktige astronauten. Vi får også se Aksel Hennie i en mindre men vellykket del av stjernelaget.

Ridley Scott har laget mye bra opp igjennom historien, men enkelte har ikke omfavnet noe av det han har laget siden Gladiator fra årtusenskiftet. Jeg vil nok si at dette er en film som gjør mye riktig. Det er kanskje ikke en klassiker, men du verden for en underholdende film det var. Om du liker sci-fi er dette en drømmefilm. Likevel er jeg ikke helt overveldet over filmen. Den har sine partier hvor den skaper magi, og er nok en mer film for massene enn det Gravity var. Derimot synes jeg filmer som Gravity og Interstellar hadde mer å by på når man går i dybden.

Konklusjon
‘The Martian’ er en trygg og god sci-fi-film som innimellom slår på stortrommen og leverer nydelige bilder, men filmen er ikke like god vellykket som 3D-film som Gravity var. Likevel føler jeg meg sikker på at dette nok er en av årets beste sci-fi-filmer. Dette står stødt i fremførelsen, underholder bra og gjør det på en overbevisende måte. Det er også mye pluss for at vi får et romeventyr med stor fortellerglede og humor. Hvis jeg bare skulle måle dette i sci-fi-land, så hadde dette nok blitt nær full pott, men som film føler jeg dette lyser med fem klare stjerner på terningen og er en film som bør gjøre det bra på kino verden over.