Det hele begynner med den 12 år gamle gutten Karl som kommer fra en fiskerfamilie i den lille havnebyen Hvide Sande på Jylland. Det blir derfor en stor omveltning for Karl som må flytte fra stedet han var oppvokst på og til tykkeste byen da moren får ny jobb. Den første Karl møter på skolen er Sawsan som viser ham rundt. Mot alle odds blir de venner og de har felles interesse for musikken. Sawsan har til og med laget en låt helt selv som hun går på audition til MGP jr med. Hun kommer videre, men da hun forteller familien sin om bragden, blir hun raskt avfeid. Faren mener at jenter ikke skal sminke seg og danse på TV. Karl er ikke enig og hjelper henne, både med stå på vilje og et nytt fengende beat. Men det er ikke enkelt å følge drømmen. Det er mange skjær i sjøen på vei mot TV-opptreden...

Dette er en dansk barnefilm der vi får et bilde av det interkulturelle Danmark. Der er det dagligdags på skolen at barn fra mange nasjonaliteter går i samme klasse. Mange foreldre har mye regler for sine barn. De vil jo egentlig det beste for sitt barn, men akkurat hvor grensen skal gå kan være noe flytende. I filmen følger vi en en litt typisk innvandrer familie der faren ikke liker at datteren skal være del av MGP Jr.-sirkuset. Faren skjønner ikke hvor mye musikken betyr for datteren og da Karl blander seg inn begynner MGPjr-drømmen å rulle.

Jeg var ikke helt overbevist i begynnelsen av filmen, men jo mer tid man får sammen med Karl og Sawsan blir man sakte men sikkert tint opp og engasjementet begynner å tyte frem. Det er i alle fall ingenting i veien med innsatsen til barneskuespillerne. Hovedrollene er bra castet og har mye sjarm og den helt riktige karisma for en slik film. Noen ganger føler man at de nesten er litt overtent på sine oppgaver, men samtidig skaper dog mye liv tilbake til filmen.

Moralen er god, selv om filmen kan virke litt kontroversiell og enkel i sitt syn på den typiske innvandrerfamilien. Det kan ikke være lett å bli kontrollert for mye av familien. Føles litt rart at familien spionerer på deg til en hver tid på skolen og ellers. Jeg sier ikke at det ikke kan være slik og jeg har jo heller ikke peiling på forholdene i Danmark, men det føles litt for typisk bilde av innvandrerne. Og dette bildet har stått stille i 15 år siden vi så ‘Jalla, Jalla!’ for første gang.

Filmen spiller på de litt typiske barnefilmklisjeene, men det er jo det som gjerne engasjerer barna. ‘Drømmen om MGP Jr’ forsøker å friske seg opp med diverse innslag som at læreren blir konfrontert med at han har uttalt at de er noen djevelunger. Eller at ‘bymaten’ i butikken smaker dritt og så ler mor og sønn av det og går ut og spiser pizza. Jeg ser for meg regissøren som kommer med forslag hele veien for å live opp filmen. Det blir ganske mange slike innslag som forsøker å bryte opp isen og de gir en liten vitamininnsprøytning inn i filmen.

Det er ikke lett å lage god barnefilm, men dette er ikke et dårlig forsøk. Jeg rives med av historien til tross for en del klisjeer. Det at barn gjør noe de ikke får lov til er ofte utgangspunkt for barnefilmer. Spenningen virker noe konstruert til tider for den som har sett mye film, men barna vil nok ikke gjennomskue dette på samme måten som den undertegnede ‘filmgeeken’.

Konklusjon
Dette er en typisk konkurransefilm, men bare at kampen for å kunne delta er nesten mye mer intens enn konkurransen selv. Filmen spinner flott rundt vennskap, musikk, skole og drømmer. Vi får den ‘rare’ kombinasjonen mellom den muslimske jenta og den kristne gutten. Men dette er ikke bare alvor og det oppstår en litt småmorsomme episoder underveis. Jeg har ikke sett så mange danske barnefilmer, men i forhold til de mange norske jeg har sett klarer denne seg fint. Vi får en okei blanding av multikulturelle samfunnet i København. Jeg ender på en firer for en film som jeg tipper vil treffe bra på målgruppen. Her får man nok av spenning og drama hele veien for alle barneskoleelver.