Nathalie og George er nygift. De tilbringer sommeren på en idyllisk øy sammen. I mens George er ute og fisker med sin gode venn Lance, kommer en gammel kjenning på uventet besøk til Nathalie. Han heter Kent og er ekskjæresten hennes. Kent prøver å vinne Nathalie tilbake, men hun avfeier ham glatt. Neste morgen våkner hun av skipsfløyten til Lance og George. Hun står da raskt opp og forsøker å vekke Kent, men hun finner ut at han er både naken og død. Nå er gode råd dyre, og verre skal det bli når Nathalie og George bestemmer seg for ikke å melde fra om dødsfallet. Det starter et farlig spill der de forsøker å bli avslørt...

Filmen åpner med at flyr over en liten kystby. På kaien er det fult oppstyr etter at en mann har stjålet en liten rød båt og dratt avgårde med den. En politimann sier at han vil forsøke å finne båten. Deretter ser vi den unge mannen som er på vei ut til en idyllisk øy i havgapet. Nede ved sjøen på øyen finner vi Nathalie. Hun forteller at hun aldri har hatt hellet med seg når det gjelder menn. Det vil si før hun traff George. Han er ikke akkurat drømmemannen hennes. Han er dobbelt så gammel og temmelig klønete og dommerfullmektig. Men hun elsker ham for den han er. Han hjalp henne ut av misbruket og gav henne bare to års betinget. Hun tok ham med tiil familiens sommerhus for sol og sand. Han vil nok trives med tiden. Dette er deres første egentlige ferie sammen. De er alene uten om barndomsvennen Lance som bor på stedet og passer på det for dem. George og Lance er blitt ganske gode venner, selv om de ikke har noe felles. De har planlagt en fisketur med båten med overnattning. Nathalie gruer seg til å være alene. Det vil være den første natten de er adskilt siden de giftet seg.

Dette er en Hollywood-versjon av den norske filmen Hodet over vannet som ble laget av Nils Gaup i 1993. Denne filmen begynner ikke like elegant som originalen, og man merker raskt at dette ikke har samme klasse. Her bruker man mye tid på å forklare alt som skjer lenge før det tøtsjer handlingen. Man kjenner seg i alle fall litt igjen her forhold til originalen. Det skjer på en øy med et lysthus man holder på å bygge. Karakterene er de samme og historien er bevart. Manuset og regien kunne dog vært bedre her. Man har forsøkt å etterstrebe å raffinere originalen, men når den dessverre bare til knærne.

Jeg hadde virkelig gledet meg til denne filmen og særlig med tanke på at skuespillercrewet virket så lovende. Skuespillet er på linje med det man fikk i den norske versjonen og kanskje til og med litt bedre. Cameron Diaz er minst like søt som Lene Elise Bergum. Alle er veldig pene i Hollywoodversjonen, utenom Harvey Keitel (Pulp Fiction) som er et svært kjærkomment innslag her. Han spiller svært solid og gjør mye av denne filmen verdt å se. Man ‘føcker’ ikke med ‘The Wolf’.

Dette er som den norske versjonen ment å være en svart komedie, men denne filmen er ikke like morsom og frisk. Alt var mye mer idyllisk i den norske versjonen. Filmen har heller ikke helt den samme sjarmen som den norske. Konseptet var kult nok i norsk versjon, men Hollywood har klart å ødelegge alt slik at konseptet virker litt tannløst. Nils Gaups regi var svært god og gjorde at den norske filmen ble fortalt på en ypperlig måte. Jim Wilson viser seg bedre som produsent enn regissør, og selv om dette er hans beste film på regi, kan man med letthet se at han ikke har samme kaliber som regissør som Gaup.

For å oppsummere så blir denne filmen aldri helt det store. Med denne filmen ser man at myten med at norske filmer kommer til kort mot Hollywood ikke alltid stemmer. Det var en hårfin balansegang i den norske filmen, og her klarer man ikke kunststykket å fortelle dette på en overbevisende måte. Dette var igrunnen aldri noe mer enn bare helt ok å se. Om man ikke har sett den norske versjonen, så ville jeg virkelig brukt tid på å finne fram den istedet for å bruke tid på den ikke like elegante Hollywood-mølet. Skuespillerne som gjør en god jobb klarer aldri helt å løfte dette ut av gjørma. For min del synes jeg dette var litt småtraust og lite engasjerende.