Victoria Lund (Wenche Foss) er en dame i 50-årene. Hun har vært enke i fire år, og driver dank hjemme etter at hun måtte slutte som fysioterapeut grunnet arbeidsskade. Hun er dog fortsatt livsglad og ung til sinns. Victoria blir svært engasjert i alle mennesker hun møter, enten det er hennes egen familie eller uteliggerne på gata. Hun vil alle bare godt og sprer glede til alle hun møter. En dag møter hun den unge Carl (Pål Øverland). Han bærer på en tung fortid og har vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Carl som er en forfatterspire, ønsker å skrive en bok om sine erfaringer og opplevelser fra sin vanskelige fortid. Møte mellom dem to gir Victoria Lund en opplevelse hun sent vil glemme...

Filmen begynner med at en eldre kvinne står å kikker ut over fjorden imens båtene tuter og måkene skriker. Et annet sted ankommer en ung mann med koffert en trappeoppgang. Han prøver alle trappene uten å se ut til å finne det han leter etter. Like etter treffer han på den eldre damen som han spør om hun vet hvor hans hybel er. Hun viser ham vei. Han takker og drar ut i uværet, imens damen lager kake.

Når Carl kommer på hybelen ringer han sin mor. Hun spør om han trenger penger, men Carl vil klare seg selv og sier han har nok. Han ser også til henne at han har kastet alle pillene. Når hun spør hvor han bor, sier han at han vil være alene og klare seg selv. Han kan heller ringe når han føler for det.

Denne filmen kjører mer troverdig linje enn de fleste andre Wam & Vennerød-filmer. Man skjønner dog raskt at dette er snakk om en komedie. Det er komiske innfall rundt hvert hjørne. Wenche Foss kjører showet fra begynnelsen i denne filmen. Hun er fornøyelig som den koselige eldre, naturlige, sjarmerende damen. Situasjoner skaper komikken som ikke er veldig frempreget morsom. Arne Bang-Hansen spiller sin vanlige rolle og står for den pratsomme pensjonisten. Han føles bra i samspillet med Wenche Foss. Og forøvrig medvirker også Jorunn Kjellsby som hun som oftest pleier i Wam & Vennerøds filmer.

Rollefiguren, Victoria Lund, er den beste ved hele denne filmen. Hun er svært fornøyelig og Wenche Foss spiller henne med en glød og sjarme at man gir seg over innimellom. Victoria Lund er en livsnyter og spiser kake, selv om hun vet hun ikke har godt av det. Hun er full av meninger og setter den unge intellektuelle Carl på plass med sitt edle men bestemte vesen. Det er hun som lærer ham at det å være negativ av holdning, er det samme som å begå et slags langsomt selvmord. Man må jo ikke la sin egen idealisme gjøre seg avstumpet.

Innimellom blir filmen litt som et fjernsynsteaterdrama særlig i scenen mellom Wenche Foss og Monna Tandberg der Beatrice (Tandberg) klager over ekteskapet med sin mann overfor sin mor. Noen tilgjorte scener med Wenche Foss som har på seg parykk for å lure blant annet naboen, er direkte dårlig og ødelegger litt av inntrykket i filmen. Det er mulig disse scenene skal være morsom, men jeg ble mer pinlig berørt på filmens vegne. Likte heller ikke scenene da Wenche Foss sin rollefigur besøker familiens sorte får i fengselet.

Konklusjon
Filmen begynner bedre enn den fortsetter. Jeg liker enkelte scener ganske greit, men vemmes over andre igjen. Med andre ord likte jeg ikke blandingen som Wam & Vennerød gir meg i denne filmen. Synes igrunnen denne filmen var litt tam. Særlig med tanke på at det er en Wam & Vennerød-produksjon. Filmen klarer ikke helt å bestemme. Musikken virker også veldig anonym, særlig med tanke på alle de fengende låtene Wam & Vennerød har med i de andre filmene sine. De har levert en god del som er bra underholdende, men denne filmen var ikke en av dem. Jeg synes dette var helt klart en av de mest gjespende filmene som Wam & Vennerød har laget.