| Logo
Anmeldelse av Spaceballs - Film (1987)
Film: Spaceballs (1987)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Sci-Fi, Komedie, Parodi
Land: USA
Regi: Mel Brooks
Spilletid: 96 min
Mediarating: 4.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Spaceballs
  Cinerama.no ( Cinerama )
  Kansas City Kansan
  Filmcritic.com
  Commonsensemedia.org
  Apollo Guide
  Grouchoreviews.com
  Bluray.highdefdigest.com
  Filmz.dk
  Filmfront
  VG ( Verdens Gang )
  RogerEbert.com
  Filmdagbok.no
  Cinema em Cena
  The New York Times
  Dagbladet
  Aftenposten
  EmpireOnline.com ( Empire Magazine )
Terningkast fra Attack of the Killer Kast
  KillerKastChris
  KillerKastKurt
  KillerKastJørgen
Andre filmdatabaser
  8.3 Rotten Tomatoes - publikum
  7.1 IMDB.com ( Internet Movie Database )
  5.4 Rotten Tomatoes
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Pål [2007-05-11]
  Marius [2024-09-27]
  Petromax [2024-01-14]
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |

Podcaster episoder om film: (1)
Attack of the killer kast   [2018-11-13]
Episode 89: Spaceballs



Anmeldelsen:

Herlige sci-fi-parodier i en lattermild film

Publisert: [ 8. November 2015 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Det var en gang i et tidsspenn… I en galakse veldig, veldig, veldig, veldig langt borte, levde det en hensynsløs rase vesener kjent som; Spaceballs. De onde lederne av Planet Spaceball pønsket på en ond plan, siden de har vært dumme og ødslet bort sin atmosfære. Planen gikk ut på å ta hvert eneste åndedrett av luft bort fra sin fredselskende nabo Druidia. Eventyret begynner på prinsesse Vespas bryllupsdag. Ukjent for prinsessen, men kjent for oss, så lurer det farer i stjernene over...

Anmeldelse:

Filmen åpner med en star wars-lignende tekst som flyter innover i stjernene som setter oss inn i historien. Deretter farer et gigantisk romskip over skjermen. Flere gnager tror man det skal ta slutt, men så fortsetter det. Slike scener når man filmer langs romskipene er svært karakteristisk for flere eldre sci-fi-filmer og da spesielt Star Trek og Star Wars. Det lange romskipet tilhører de onde. Og i der er det Mørke Hjelm som styrer. Han er selvsagt en parodi på Darth Vader fra Star Wars. Han har til og med den riktige pustelyden og bærer sort uniform med en stor svær hjelm på hodet.

Spaceballs følger som regel mye av det som skjer i de første Star Wars-filmene. Filmen er derfor ekstra moro om man har dem friskt i minnet. Alle hovedfigurene fra star Wars er parodiert i en eller annen form. Av de gøyeste finner vi C3-PO er blitt erstattet av en kvinnelig glinsende gullfarget robot kalt Dot. Det er mye navnekomikk som ‘Pizza the Hut’, ‘Major Asshole’ og Yoda er blitt til Yoghurt. Det blir også heftige parodier lånt fra Star Trek-universet. Blant annet får man slår man vitseorderen ‘Snotty, beam him down’. Vi får også litt parodier fra andre sci-fi-klassikere som ‘Alien’ og ‘Planet of the apes’.

Det er ikke så ofte man ser sci-fi-komedier, men dette er en av dem som er mest tullete. Det er ikke så rart er det mye spøker i filmen når man vet at det er moroklumpen Mel Brooks som står bak filmen. Man får lattervekkende visuelle ordspill som ‘Let’s Jam the radars’. Der det er snakk om at man kaster store syltetøyglass på radaren for å sette den ut av spill. Det blir også moro med ‘Lets Comb the Dessert’. Da bruker de en stor kam og grer ørkenen for å finne det de leiter etter.

Det er veldig mange replikker som får meg til å le. En av dem er når våre helter er ute å går i ørkenen i solsteiken. Mannen som går foran roper: ‘Vann! Vann!’, så kommer roboten og skriker ‘Olje! Olje!’ og helt til sist kommer prinsessen og uler ‘Room Service! Room Service!’. Romskipene kan kjøre i veldig mange forskjellige hastigheter. Mens noen sverger til hyperactive, kjører noen andre romskip til og med gå raskere enn lysets hastighet. Da heter det selvsagt latterlig fart.

Dette er en fullgodt sci-fi-eventyr bare krydret med de villeste påfunn og humor. Alt ser også veldig tøft ut i filmen. Og om man har sett mye sci-fi-film er det mye å både le av og også oppleve som de er. Produksjonskvaliteten er god på alt. Vi får passende effekter og stilige design på alt og så det som bare skal være morsomt. Siden dette er først og fremst en Star Wars-parodi blir det selvsagt fekting med alternative lysringsverd. Og kraften heter ikke ‘Force’ men istedet: Schwartz.

For mange er Star Wars hellig, og man skal ikke tulle for mye med det, men når det er gjort så herlig og harmløst som i Spaceballs gir jeg meg ende over. I filmen glimter alle biroller til der man får store komedieskuespillere som John Candy, Michael Winslow, Mel Brooks og Rick Moranis, mens heltene er litt anonyme og kjedelige i filmen. Hvorfor ikke bruke komikere også i de rollene? Det hadde definitivt spritet opp filmen en del. Liker også at filmen tuller med seg selv med en ironisk tone overfor filmbransjen.

Konklusjon
Dette er mitt andre gjennomsyn av filmen og jeg likte den mye bedre denne gangen. Nå fikk jeg med meg alle referansene. Jeg digger parodifilmer og dette var jammen meg ikke dårlig. Det er litt vanskelig å skulle sette karakter på filmen fordi dette typisk er en tullefilm som jeg ler en del av, men som jeg også synes har litt forbedringspotensiale. Jeg ruller en knallsterk firer på terningen og en virkelig varm anbefaling, enten man liker sci-fi-film eller bare vil le litt av en real komedie.

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)