Elise (Siri Seljeseth) forsøker å forfølge drømmen om å gjøre karriere som standupkomiker. Hun sliter med utfordringer i hverdagen som foreldre med problemer og et kronglete forhold til bestevennen Anders (Jakob Oftebro) som hun har hatt seg med før hun stakk av til USA. Nå kommer hun hjem for å fornye visumet, men hennes opphold i Norge blir både lengre enn hun hadde sett for seg på forhånd. Hun må nå deale med sin tidligere omgangskrets og forsøke å skape sitt eget ‘liv’. Som hennes beste venner møter vi Nenne (Gine Cornelia Pedersen) som jobber i et cateringfirma samtidig som hun brenner for skrivekunsten på fritiden med den forløsende drømmen om å bli forfatter. En annen som er i den innerste kretsen til Elise er Alex (Alexandra Gjerpen). Hun har kommet til siste opptaksprøve på Teaterhøgskolen og satser alt på ett kort: Hun vil bli skuespiller!

Serien beskriver unge jenters liv midt i 20-årene. Jeg må ærlig innrømme at jeg som mann var litt skeptisk til denne serien, og særlig siden den av mange ble fremstilt som en norsk versjon av Girls, men jeg ble meget positivt overrasket over ‘Unge lovende’. Den fremstår som både lun og naturlig og ikke som noe ‘overfeministisk’ materiale bare ment for jenter. Jeg følte at jeg kjøpte rollefigurene og var med dem på ting som skjedde i hverdagen deres og klarte å identifisere meg meg dem uten å bli flau på deres bekostning. Jeg har ikke sett Girls, men etter å ha sett denne serien, føler jeg kanskje at jeg burde sjekket den ut. Om Girls bare er halvparten så morsom og engasjerende som ‘Unge lovende’, føler jeg at jeg skal holde ut noen sesonger med den.

Det er jo litt forskjell på jenter og gutter og det understreker også serien, men gir et veldig oppdatert bilde av hvordan kjønnsrollene er pr 2015. Synes ikke det burde være forskjell på kjønnene når det gjelder å skape karriere, og heldigvis er kvinnen godt på vei til å likestilles med mannen, men det er enda noen småskritt igjen før reisen er fullendt. I serien får vi se tre unge kvinner som forsøker å gjøre karriere på det kreative plan. En vil bli komiker, en skuespiller og en forfatter. Vi får se at det ikke er lett å stikke seg frem.

Selv er ikke mitt liv noen dans på roser, men jeg kjenner meg veldig igjen på det å være ung og ambisiøs. Det er kult at det er noen som lager TV-serier om hvordan det er i dagliglivet til de som er midt i 20-årene og skal forsøke å få livet til å gå på skinner, helst på ‘første klasse’. Alle har drømmer og vi ønsker å bli anerkjent for det vi gjør. Ting blir aldri som man har tenkt. Drømmer blir gjerne knust og at man satser på feile hester. Jentene viser seg på forskjellig vis. Vi får både, flaue, sårbare, morsomme og fine øyeblikk. Serien tar deg med på en reise og man blir dypt berørt av ting som skjer med jentene.

Jeg faller også for at manuset rundt serien velger tre kreative yrker som jeg setter høyt i min underholdningsverden. Digger at serien viser hvordan det er å være norsk skuespillerinne i lille Norge. Hvor går grensen for hva som er greit for en skuespillerinne innenfor yrket i Norge? I episode 2 felte jeg nesten en tåre og følte med Alex som ble seksuelt trakasert på en audition for teaterhøyskolen. Dette ødelagte mye for henne og auditionen. Alex: ‘Det finnes bare to roller for kvinnelige skuespillere i Norge. Enten er man babe eller bestemor’. Men det er ikke bare etikk og drama i serien. Det blir også mye humor underveis. Som da Alex har oppgitt at hun kan forskjellige dialekter og skal bevise at hun mestrer dem på audition. Det blir nesten like gøyalt med både bergensk og bodødilekt for skuespilleren fra rogaland.

Humoren er veldig artig i filmen. Det er morsomtsnålt med ungen som vil ha et trekk og ellers alt det andre av den frekke litt på kanten humoren. Serien har en ganske småkvikk men troverdig handling. Poengene er gode og sitter bra i serien. Elsker å få diskusjonen rundt middagsbordet hjemme i familien til Elise, der pappa skal ha barn og alle er mest spent på hvem det er med, men mener pappa og mamma er uvesentlig. Det er herlig å få en Hans Olav Brenner som hipp og liksom-intellektuell forlegger.

‘Unge lovende’ har et veldig friskt og naturlig preg. Episodene flyr når man ser denne serien. I episode 1 setter man stemningen og inntrykket løftes videre i de to neste episodene. Dette er et solid norsk drama om det å være ung. Jeg elsker de tre første episodene. Episode 4, blir dog noe mer ‘jentete’, men jeg henger med uten å ville ha antydning til å skru av. De siste to episodene sitter jeg mer som klistret og ønsker at dette aldri skal ta slutt. Det er noe helt eget når man får solide TV-serier på morsmålet, da føler jeg at jeg klarer å leve meg mer inn i materialet enn om jeg skulle se på rollefigurer fra et helt annet land der igjenkjennelsesgraden blir merkbart mindre.

Manuset føles svært gjennomarbeidet og regien like så. Skuespillerne gjør også en stødig innsats. Digget de tre hovedrollene som som hver på sin måte leverer så det holder og bærer serien. Man føler at de byr på seg selv og skaper hver for seg en unik identitet for sine rollefigurer i samme åndedrag som de også føles som tre ‘vanlige’ norske jenter. Heldigvis identifiserer man seg også med de tre vidt forskjellige rollefigurene som har det til felles at de er ung, lovende og bestevenner. Dette vennskapet mellom de tre hovedpersonene er noe som fungerer så utrolig flytende i serien og det at de kjenner hverandre fra før smitter over på oss seere. Vi tror på bestevennskapsillusjonen som stikker svært dypt i serien. Vi blir ganske komfortable kjent med rollefigurene. Allerede halvveis inn i første episode føler man kjenner dem.

Det er flere voldsomme øyeblikk i serien der man sitter å enten vemmes eller med gråten i halsen. Liker at alt er langt i fra bare rett frem i handlingsutviklingen. Dette kan ta mange veier og når slutten setter inn føles at man har fått mange gode minner og i tillegg et stødig drama med snert i. Selv om ting ikke ble som forventet på alle hold, leverer denne første sesongen av ‘Unge lovende’ varene på en både ungdommelig og med et lovende utgangspunkt for å bygge videre på. For min del ser jeg frem til å få mer av dette.

Jeg forsøkte å lese meg litt opp rundt skapelsen av ‘Unge lovende’ via et NRK-intervju som research underveis i tittingen. Der fant jeg ut at hovedrolleinnehaver Siri Seljeseth også står bak ideen til dramaserien ‘Unge Lovende’. Ideen kom da hun ikke fikk fornyet visum til USA for å drive standup. Den amerikanske ambassaden mente hun ikke hadde livet på stell og mistenkte henne for å snike meg inn i landet i håp om å søke lykken. Dette poenget er blitt med i seriens handling også. Handlingen er basert på egne erfaringer, og de tre hovedrolleinnehaverne Seljeseth, Gine Pedersen og Alexandra Gjerpen er gamle klassekamerater også i virkeligheten.

I ‘Unge lovende’ er det jentene som er i fokus og gutta er mer bakgrunnsfigurer. Det føles helt riktig for meg at unge tradisjonelle sterke kvinner skal være i fokus og da ikke bare som noe pent å hvile øynene på. Målgruppen for serien beskrives som unge fra 16 til 29 år. Jeg er jo noen år eldre enn det, men følte at jeg hang veldig godt med på notene og at serien traff meg også. Håper virkelig at denne serien når ut til det unge folket fordi dette var solid underholdning som bør løftes frem. Det er sunt med en serie om unge jenters hverdag fremstilt på en måte man kan kjenne igjen. Håper serien kan greie å snu trenden med at kvinnelige skuespillere får større plass i norsk film og TV. Om du likte det du leste her ville jeg ikke nølt med å sjekke ut TV-serien som ligger i sin helhet på NRKs Nett-TV.