| Logo
Anmeldelse av Paper Towns - Film (2015)
Film: Paper Towns (2015)
Aldersgrense: 9 år
Kategori: Drama, Mysterie, Romantikk
Land: USA
Regi: Jake Schreier
Spilletid: 109 min
Datoer:
| 2015-07-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (43 kritikker)



Anmeldelsen:

Fin ungdomsfilm om kjærlighetens mysterium

Publisert: [ 21. November 2015 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Quintin lever et helt vanlig liv som en litt tilbaketrukken gutt. Han mener at alle blir satt overfor mirakler i livet. Hans mirakel er ikke å gifte seg med en prinsesse eller å vinne OL-medalje. Hans mirakel heter Margo Roth Spiegelman. Hun er nabojenta som flytter inn i livet hans som barn. Han ble håpløst forelsket i henne ved første øyekast. De ble raskt venner. Han merket tidlig at Margo elsker mysterier. Faktisk så mye at hun blir et selv.

Anmeldelse:

I årene som går utover tenårene driver Margo og Quintin mer og mer fra hverandre. Men Quintin stopper aldri å tenke på Margo. Hun var annerledes og hennes liv hadde blitt en rekke utrolige eventyr. Alle for sprø til å være sanne, som den gangen hun tilbrakte 3 uker med et sirkus. Eller den gangen hun tilbrakte en turne sammen med et band. Hvor enn hun dro, la hun alltid igjen spor til lillesøsteren hennes om hvor hun ble av.

Imens Margo henger med de kule gutta og jentene som skolens store drømmeprinsesse. Imens Quintin lever sitt liv og henger med sine nerdevenner. Vennene til Quintin består av Ben og Radar. De tre henger alltid sammen som erteris. Da Ben var 12, fikk han en nyrebetennelse og tisset blod. Da han kom tilbake fra sykehuset gikk det rykter på hele skolen om at betennelsen skyldes kronisk onani. Hans venn Radar forsøker å komme i Guinness Rekordbok for den største samlingen i hjemmet av svarte nisser. Det var over 1000 stykker i hjemmet og de var over alt også utenom julen. Likevel var Radar den første i gjengen å få seg kjæreste.

De fleste dagene til Quintin var alltid de samme. Han konsentrerte seg om skolen. På slutten av high school tenkte han nesten ikke på Margo. Han måtte bare ta eksamen begynne på college, og finne en annen, og glemme at miraklet hadde skjedd. Det gikk nesten slik helt til en kveld. Da kommer Margo på vinduet hans og spør om å låne bilen til moren hans. Den rampete Margo og den ordentlige Quintin drar ut på et eventyr i natten som Quintin aldri vil glemme. Og dagen etter blir Margo borte, men hun legger igjen noen ledetråder. Dette er noe som engasjerer Quintin. Det blir hans besettelse å finne henne igjen for å si hva han føler for henne. Sammen med sine venner og Margos tidligere venninne begynner jakten på Margo.

Filmen baserer seg på en bok av John Green som også står bak boken bak suksessfilmen 'The Fault in Our Stars'. Jeg har ikke lest boken, men etter å ha sett filmen frister det veldig. Denne filmen klarer å skille seg ut i mengden og underholder deg til det fulle. Humoren er veldig herlig i filmen og får meg til å le. Dette er en fin film om vennskap og kjærlighet. Den uberegnelige Margo er perfekt for en film som dette. Og selv om det er en god dose romantikk i filmen, er alt skapt på en måte der begge kjønn skal kunne ha utbytte av filmen.

Jeg digger at denne filmen er omtrent som å gå på skattejakt. Man vet aldri helt hva som venter en rundt neste hjørne. Heldigvis følger ikke denne filmen standardoppskriften. Det gjør at dette føles som en film som både rører deg og gir deg noe å se. Jeg føler jeg blir kjent med Quintin og gjengen som viser seg å være noen fine folk. Det er moro når gutta synger Pokemon-sangen og vi blir med på en fin roadtrip. Dette er en film som inntrykk. Personlig kjenner meg igjen i de mindre populære guttenes rollefigurer. Som filmen sier det, så gjorde alle ting for siste gang før skoleballet, imens gutta vi følger gjorde ting for første gang.

Konklusjon
Margo er en jente full av overraskelser. Hun preger denne fine og spesielle filmen som gav meg en fin filmopplevelse. Liker filmer med rollefigurer som tørr å være litt annerledes og stoler på seg selv. Det er også en fin moral i filmen. Den forteller deg noe om det å betrakte andre folk rundt deg. Livet er full av overraskelser og det er sjelden man kommer helt på innsiden av andre personers slik de virkelig er innerst inne. Den filmen jeg synes dette kanskje minner mest om er kanskje ‘Me, Earl and the Dying Girl’, dette til tross for at filmene oppleves helt totalt forskjellige. Alt i alt føler jeg Paper Towns er en gjennomført film som både overrasker og gir deg noe du ikke visste du ville ha.