En mann kommer kjørende på en tilsynelatende øde landevei i en bil som ikke er hans. På veien møter en buss med asiatiske turister, en jeger og hans sønn. I kortfilmen får vi bokstavelig talt oppleve noe som skjedde på veien...

Jeg elsker hvordan denne filmen er fotografert. Det er veldig mye fokus på bildekomposisjoner og stilige kameravinkler for å presentere filmen via. Filmen åpner med et klassisk men tøft bilde av en grus. Bildet er nede ved veikanten med hestehoven og veien i fokus. Deretter kommer det en bil kjørende inn i dette flotte ‘postkortbildet’ i stor fart og får hestehoven til å dirre av vindtrykket fra bilen. Vi forflytter oss så inn i bilen i en sekvens som er herlig bundet sammen med musikken på fascinerende vis.

Denne filmen beviser at man ikke trenger å ha mye penger for å lage god film. Kortfilmen er nemlig laget på dugnad i Trondheim på et svært lavt budsjett. Man merker ikke at filmen er skapt på sparsomme midler. Det filmen ikke har sett seg råd til å påkoste seg av dyre effekter, scenografi og annet som koster penger på film, tar den igjen i sjarm, fortellerevne og driften til skape stor underholdning. Manuset virker veldig gjennomarbeidet også. Her er det ingen dødpunkter og alt som vises er med på å skape øyeblikk i filmen.

Det er noen herlige sekvenser i filmen som raskt sier deg hvilken sjanger dette tilhører. Det begynner med en scene når noen asiatiske turister tar bilde med bussjåføren sin og vår mann får seg en overraskelse når han hører lyder fra bagasjerommet. Han åpner bagasjerommet og der ligger en kar kneblet. Dette får en liten asiatisk gutt med seg og dette gjør vår mann veldig bekymret. Og mer trøbbel er i sikte. Liker at kortfilmen ikke overforklarer heller, slik at man selv kan ha en versjon av hva som egentlig foregår.

Kortfilmen er også stødig kunstnerisk sett og er så gjennomført som den kan få blitt i sin sjanger. Jeg synes at all utefoto er mye bedre enn det som er filmet inne i bilen og lignende, men ikke at det gjør så mye når alt er så drivende flott fortalt. Lyden pleier ofte å hangle litt på lavbudsjettsfilmer, men denne har overraskende høyt nivå på slikt og så bruker filmen musikk på en særdeles vellykket måte. Musikken står som et skudd til både foto og klipp.

Det blir litt overskuespilleri i rollene, men ikke noe som plager. Dette er jo en komedie og det er svært vanskelig å skulle spille dønn troverdige og voldsomme komediescener. Hovedrolleinnehaver bærer rollen stødig, men for min del overskygges han litt av Rune Nilsons komiske timing i hans rolle som nordnorsk jegertype. Synes igrunnen alle rollefigurer spiller sine roller til det fulle for å få frem de vellykkede poengene.

Liker svært godt hvordan filmen begynner og så vet man hele veien like mye som hovedpersonen. Selve plottet er veldig bra. Har sett kortfilmer som er bedre teknisk enn dette, men du verden så gøy dette var. ‘Noe som skjedde på veien’ skal ha stort skryt for både manus og regi av Vidar Tevasvold Aune og Robert Alexander Adams. De har skapt en underholdningsmessig mesterlig sort komedie. Jeg lo godt av situasjonskomikken i kortfilmen.

Konklusjon
Angrer ikke på at jeg så denne kortfilmen. Dette ble dagens korte høydare. Elsker sort komedie når det er skikkelig gjennomført. Har sett mye god norsk komisk kortfilm, og dette er ikke langt i fra det mest morsomme jeg har sett i norsk kortfilm. Dette bør du få med deg, men foreløpig er ikke kortfilmen sluppet på nett. Den var å se på Ramaskrik Filmfestival og er for øyeblikket påmeldt noen andre filmfestivaler også. Det er bare å følge med. Kanskje dukker kortfilmen opp på en festival nær deg eller på Youtube etterhvert. Om ikke dette blir en festivalkorfilmhit så vet ikke jeg.