Filmen åpner med at vi ser at Spock tar avskjed med kaptein Kirk og dør. Kirk viser respekt for sin døde venn Spock. Dødsfallet finner sted i skyggen av nytt liv og i soloppgangen til en ny verden. En verden som Spock gav livet sitt for å beskytte. Av alle sjeler Kirk har truffet, var Spock den mest humane. Filmen fortsetter med andre ord der den forrige sluttet...

For noen er det litt rart å fortsette en filmserie etter at en vital person er død. Men for de som har sett Halloween-serien eller Fredag den trettende, er godt kjent med at det går fint å bringe døde krefter til livet igjen. I Star Trek er jo også Spock en annen rase enn mennesket. Vi får forklart at det bare er Spocks kropp som er død og ikke hans sjel. Dette utvikler seg til litt av en redningsaksjon. Kirk må kjempe mot det han ikke forstår for å redde sin kamerat Spock. Det involverer til og med at Kirk må gå imot sterke ordre. Heldigvis har Kirk stor respekt i flåten av sitt tidligere personell. Dette blir igjen deres vanskeligste oppdrag. Ingen håp er ute før Spock er funnet...

Alt begynner på USS Enterprise. De fleste skadene etter kamp er reparert, og de er nesten hjemme igjen. Men likevel føler Kirk seg urolig, og vet ikke hvorfor. Kanskje er det tomheten i fartøyet? De fleste som er under opplæring er omdisponert. Kapteinløytnant Saavik og Kirks sønn David utforsker Genesis-planeten, som David var i ferd med å skape. Og Enterprise føles som et hus der alle barna har flyttet ut. Døden til Spock er som et åpent sår. Det virker som om Kirk har forlatt sin edlere utgave av seg selv på den nyfødte planeten.

Første gang jeg så denne filmen, synes jeg den var veldig utstrakt og treg. Derfor håpet jeg på at et nytt gjensyn skulle snu på flisa. En ting som talte for det var at jeg så den i en bedre utgave på DVD fremfor noe møkkaversjon DivX og samt på en mye bedre skjerm. Samtidig har jeg også blitt mer og mer fan av Star Trek. Kjenner at jeg liker filmene bedre og bedre ved andre gjennomsyn enn det jeg opplevde ved første. Det kan ha noe med at jeg kjenner rollefigurene og samt at norsk tekst også hjelper litt på forståelsen av den tekniske engelsken til tider.

Noen av romskipene begynner å ligne litt på de man finner i Star Wars. Og når man i tillegg får Klingons med dukkeaktige kjæledyr lukter det inspirasjon fra George Lucas lang vei. Selv baren fra Star Wars er det laget en Star Trek-vri av i denne filmen, bare med litt mer avslappende og ikke fult så lystig musikk. Men til Star Treks forsvar er det en mye mer seriøs tone i Star Trek. Det hele er mye mer nerdepreget og litt sært. Man skal med andre ord være litt fan for å sette veldig stor pris på dette.

Spesialeffektene er stilige for sin tid. Bildene av USS Enterprise er meget tøffe. Også i denne filmen er det mye bruk av kameraer som glir langs siden på romskipene og viser dem fra alle tenkelige vinkler. For enkelte fans er nok dette siklescener som de setter stor pris på. For meg ser disse scenene passe tøff ut og gir stor sci-fi-fealing tilbake til filmen. Man får også illusjoner om avanserte datamaskiner og annet som mest sannsynlig er tegnet inn i filmen. Men det er utrolig å se hvor langt man kunne tyne slike effekter også. Dette er med andre ord meget imponerende til tider.

Denne tredje filmen i Star Trek-universet synes jeg for min del hadde vokst på seg litt. Når man kommer litt på innsiden av den litt snodige historien, føler jeg at dette har en del sci-fi-magi å komme med. Jeg synes til og med denne tredje filmen klarer seg bedre enn den første filmen i serien. Første film føltes som mye mer tungfordøyelig men også underholdende på sitt vis. Andre film starter en ny historielinje og gir oss en solid omgang krig i rommet og så kommer denne siste andre delen i denne handlingstrilogien som avrundes i neste film i rekken.

Konklusjon
Denne episodefilmen av satt til Star Trek-universet er litt av en historie. Og filmserien er med på å fortelle forhistorien til det vi ser i den originale serien av Star Trek. Historien kunne nesten vært en episode av X-Files hvis den hadde bare utspilt seg på jorden. Men alt i alt synes jeg dette fenger ganske bra. Som vanlig får vi en film som beveger seg langsomt men kledelig i et varmt sci-fi-landskap. Effektene er gryende og viser konturene av det vi i dag kunne greid bedre i form av solide dataeffekter, men du verden så mye sjarme det er å gjøre det på gamlemåten også. Om du er en sci-fi-fan er dette en film du bør se. Star Trek var igrunnen mye gøyere enn jeg husket den som. Nå gleder jeg meg bare til neste film.