Filmen begynner en solskinnsdag da en bil er ute og kjører og kirkeklokkene slår. Det er begravelse i kirken da bilen kommer frem. En mann med langt hår og rullestol kommer ut av bilen. Han forteller oppå bildene at han ville det beste for sin datter og moren hennes. Likevel var det alltid noe som kom i veien. Det eneste som hadde stått i hodet på ham var å skrive roman og få gitt den ut. Han måtte bli forfatter. Derfra går filmen tilbake i tid og forteller hele historien.

Boken Rodi skriver på blir refusert i øst og vest. Han lever fra hånd til mund. En dag får han et spennende tilbud. Etter hvert som han har forsøkt å leve på skikkelig vis under ordnede forhold hopper han på tilbudet. Det skal være lettjente penger. Han skal hente en pakke i skogen og levere den til et avtalt sted. Han får 200 000 kroner cash for leveransen. Men noe går veldig galt, og det endrer livet til Rodi til et mareritt...

Rodi har gått fra konen for å skrive bok. Han har også en ung datter som snart har bursdag. Rodi kriter på alle dagligvarer og låner penger i øst og vest og sliter med å få endene til å møtes. Han forsøker å ha et skikkelig liv, men det er ikke så lett når fristelser rundt ham trykker ham ned i dritten. Jo mer man kommer inn i filmen jo lengre ned i gjørma sitter Rodi.

‘Livredd’ er et moderne storbyeventyr med innslag av en del action. Vi skal til en mørk underverden der alle banker dritten ut av hverandre fordi de skylder stoff eller på andre måter ikke gjør opp for seg. Alt er bekmørkt og iskaldt skildret. Filmen er bra intens actionfilm som følger stilen til de store gutta i klassen på slutten av nittitallet. Det går i narkotika, våpen, drap og en mengde vold.

Digger også den sorte humoren som ligger i filmen. Mye humor blir introdusert gjennom replikker. Bjarte Hjelmeland spiller en hard ‘bad ass’ med pornosmultring ved navn Petter. Han lirer av seg replikken: ‘Vet du hva damene skriker når de får en stor i seg Rodi?’ Rodi: Nei, jeg vet ikke. Petter: Ler når Rodi skjønner poenget. Ellers får vi andre replikker som karakteriserer filmen som: ‘Kanke drepe ei dame som er fin!’, ‘Den lista di begynner å bli lang som en Rodi Ibsen Roman’, ‘Hørte du bevern?’, ‘Ta meg Roger...Taaaaa meg!’ og ‘Vi er konge Rodi!’.

Filmen er bra filmet med spennende og friskt fotoarbeid av amandavinner Hallvard Bræin (Børning). For min del virker dette som en bra norsk actionfilm. Dette er som en slags opptempo versjon av Uno, bare litt mindre sannsynlig og laget med bredere pensel. Dette er dog mye bedre enn først ventet. Jeg følte at dette var en norsk film som forsøker å ta actionfilmen på alvor. Har sett diverse andre mer bleke forsøk på action i Norsk filmproduksjon, som eksempelvis ‘Farlig Farvann’ fra 1995, men ‘Livredd’ er ikke en av dem.

Alt er veldig mørkt i filmen. Filmen er noe voldsom til tider, men for de som liker slike ‘fuck ups’, så føles denne filmen bra spennende. Man skjønner dog raskt hva som vil skje, men likevel føles dette spennende å følge. Dette er ikke like bra som Orions Belte, Uno eller Hodejegerne, men jeg liker noe av drivet i filmen og at den forsøker seg på å skape solid action. Det er mange farger på filteret i filmen. Vi får også forsøk på å beskrive personer i ruspåvirket tilstand.

Konklusjon
Jeg elsket begynnelsen av filmen. Da er alt friskt og nytt for meg. Den går seg dog noe tom mot slutten, men alt i alt en solid norsk actionfilm for sin tid. Filmen er med på å skrive et nytt kapittel i norsk actionfilmhistorie. Langt på vei er dette overraskende vellykket. Om du liker norsk film eller vil se en mørk actionthriller der mye går rett vest, er dette filmen for deg. Replikkene sitter i alle fall igjen i hukommelsen. Man får et saftig karaktergalleri av diverse personer uten mye fremtid i annet enn den harde kriminaliteten. Personlig likte jeg litt bedre den andre mørke komiske godbiten som kom samme år, nemlig Budbringeren, selv om den er mer drama enn action.