---

Ingress:

Handlingen i Empire starter en stund etter at Dødsstjernen er historie. Opprørerne har etablert seg en ny base på isplaneten Hoth. Men det varer ikke lenge før de må flykte igjen da imperiet lokaliserer dem og setter hardt mot hardt. Luke Skywalker er nå en del av opprørsstyrken. Derimot har Han Solo har planer om å forsøke å betale på gammel gjeld. Det fordi Jabba ‘the Hutt’ har satt en pris på hodet hans. Vi følger Luke i det han oppsøker Jediemesteren Yoda for å trene på bruk av kraften, men han får ikke øvd lenge før hans venner trenger hans hjelp...

Anmeldelse:

Jeg har lenge hatt en stor forkjærlighet for Star Wars, selv om jeg ikke så filmene før omtrent akkurat i det aldersgrensen lot meg se dem i en alder av 11 år. Av de tre gamle filmene fra de gyldne årene er det denne filmen som jeg har satt aller mest pris på. Episode fem av Star Wars har alt en filmelsker kan ønske seg. Vi får store episke øyeblikk i fleng. Underveis introduseres vi for Yoda og mange andre kule nye skapninger. Det er også herlig å se at oppfølgeren faktisk overgår den første filmen. Det er ganske så sjelden kost.

Nå er ikke Star Wars først og fremst sci-fi, men det er også mye fin sci-fi-fealing underveis med de mange og stilige romskipene, store som små. Denne filmen gir oss stjernekrig på sitt beste. Selv om ikke lyssverdkampene føles like actionpakket etter dagens nivå, har de masser av sjarme ved seg og jeg føler filmskaperen gjennomfører alt med stil. Vi treffer masser av romvesen og annet folk av diverse slag. Det blir alt i fra den gryende jedieridderen Luke, herlige Yoda, høye Chewbacca, uhyrlige snømonstre, sjarmfulle roboter, mystiske Dart Vadar, kjekke Han Solo og søte Prinsesse Leia. Digger scenene med det stilige romskipet, Millenium Falcon.

Høydepunktene står i kø. Det er herlig at filmen tar seg god tid til å formidle stemning i tillegg til å fortelle historien, og ikke pøser på med slitsom action til en hver tid som dagens filmer ofte gjør. Dette er både episk og fengende på samme tid. Man skjønner når man ser dette grunnen til at Star Wars ble en så gigantisk suksess som det den ble.

Denne andre filmen fortsetter suksessen og raffinerer inntrykket man har av denne deilige eventyrverdenen. Underveis i filmen underholdes man konstant. Alt begynner så solid med scener fra snøkledde Finse, som skal forestille planeten Hoth. Der får man mange uforglemmelige scener der imperiet angriper opprørerne. Videre er møtet mellom Yoda og Luke og Luke og Darth Vader filmens store høydepunkt. Og i det sistnevnte møtet får man nye brikker på plass i hva som egentlig foregår.

Alt dette og mye mer gjør at denne filmen fremstår som noe helt spesielt for meg. Det er herlig å oppleve mystikken rundt den mørke siden. Vi får mer svar på hvem Darth Vader er og rollefigurene vi ble kjent med i første film, kommer vi litt tettere på denne gangen og de utvikler seg gjennom filmen. Mystikken er til å ta og føle på. Vi får lære mer om kraften (The Force) og hva den kan utrette i dette universet. Dessuten blir vi også servert mer humor enn de andre filmene.

Filmen er vanvittig solid gjennomført for sin tid. Det er svært imponerende å se hva man kunne få til så tidlig som i 1980. Med andre ord blomstrer kreativiteten med denne filmen som er laget i effektenes spede barndom. Med den første filmen som representerte et solid gjennombrudd i spesialeffekter, er ikke oppfølgeren noe dårligere i så måte. Det synes også litt at George Lucas hadde et langt større budsjett å boltre seg med på oppfølgeren enn den første Star Wars-filmen. Det er også veldig mange bergtakende scener som er nydelig fotografert. Sammen med det andre tekniske filmskapingen, er ‘The Empire Strikes Back’ en virkelig deilig filmklassiker.

Konklusjon
For meg fremtoner ‘The Empire Strikes Back’ seg som en komplett film som har alt pluss mye mye mer av det jeg ser etter i utsøkt filmunderholdning. Manuset er mesterlig skrevet med en gnistrende dialog. Her bugner det over av klassiske sitater som gjorde at Star Wars-fansen ble henrykt. For min del er også Ringenes Herre-filmene en fantastisk filmserie, men Star Wars er ikke så mye bak, men jeg føler i alle fall at ‘The Empire Strikes Back’ slår Ringenes Herre-oppfølgeren ‘To Tårn’. Der ‘To tårn’ bare føltes som en lang transportetappe inn til finalefilmen, føles ‘The Empire Strikes Back’ som en mer helstøpt film som også klarer seg fint isolert sett også.