I november 1984, like før Gorbatssjov kom til makten, dukket en ny sovjetisk ubåt opp like sør for Grand Banks. Like etter sank den, visstnok på grunn av stråling. Ubekreftede rapporter antydet at deler av besetningen ble reddet. Gjentatte uttalelser fra sovjetiske og amerikanske styresmakter fastholder at historien i filmen aldri fant sted...

Filmen åpner med en kald fjord langs nydelige snøkledde fjell. Vi får se en russisk ubåtkaptein som speider utover Polijarnyutløpet nord for en sovjetisk ubåtbase nær Murmansk. Vi kjenner raskt igjen en skjeggete Sean Connery med varm sovjetisk marineoutfit. Det er også gledelig å se at de har tatt seg bryet med å få ham til å lire av noen russiske gloser også. Men når filmen kommer mer igang skifter Connery til engelsk for at vi skal slippe å måtte være nødt til å følge undertekstene til en hver tid. Connery er filmens absolutte kromtapp. Elsker hans karisma som kommer til sitt fulle i filmen.

Rød Oktober er den siste nye sovjetiske ubåten av Typhoon-klassen. Den er en teknologisk overlegen sovjetisk atomubåt. Den er på vei til kysten av USA under kaptein Marko Ramius' (Sean Connery) kommando. Ramius har testet nye ubåttyper i over 10 år. Han har gode forbindelser og har lært opp mange kapteiner. Russerne kaller ham for Vilnius Nastavnic (Skolemeseteren fra Vilnius).

På den andre siden av den kalde krigen sitter CIA-analytikeren, Jack Ryan (Alec Baldwin), på et kontor med Admiral James Greer. Ryan har fått i hende noen spionfotografier av Rød Oktober. Der har de funnet noen mystiske luker nederst bak på Rød Oktober som de ikke vet hva er til. Dette bekymrer ham og han setter himmel og jord i bevegelse for å vite mest mulig om den mystiske ubåten ved navn Rød Oktober og hva dens oppdrag er.

Ved en tilfeldighet plukker en amerikansk ubåt opp motorlydsignaturen til Rød Oktober. Rød Oktober er en gigantisk ubåt oppkalt etter oktoberrevolusjonen fra 1917. Den er en variant av Typhoon-klassen og er 650 fot lang og 32 000 tonn. Det vil si at den er like stor som et hangarskip fra andre verdenskrig. De mystiske lukene skjuler et stillegående motorsystem som gjør at ubåten omtrent er uhørbar og ikke hørtes ut som noe i nærheten av en vanlig ubåt. Slik begynner dramaet som involverer en lumsk sovjetisk kaptein som føler han har ingenting å tape i å forhandle med fienden.

Filmen bygger på en populær bok av Tom Clancy med samme navn som filmen. Jeg har til og med tatt meg bryet å lese boken som byr på mye spenning under kald krig. Derfor var jeg selvsagt veldig spent på hva filmen ville romme. Både boken og filmen beskriver den spente situasjonen fra begge leirer. Men i filmen fremstår ting litt mer rett frem og ikke så komplekst som i boken. Likevel føler jeg at bokens styrker og spenning er bevart godt i filmatiseringen.

Selv om boken ble en gigantisk salgssuksess, var det ikke like stor garanti for at filmen ville slå like godt an. Det å få en betent fiktiv situasjon fra den kalde krigen er ikke noe som faller lett til brystet på filmstudioene i Hollywood. Likevel ble filmen en stor suksess og ble en av de mest innbringende filmene i 1984. I mine øyne kom filmen ut på et perfekt tidspunkt med den kalde krigen som raser på sitt verste mellom øst og vest.

Filmen er regissert av den suksessfulle actionregissøren John McTiernan. Han står bak andre actionmesterverk som Predator med Arnold Schwarzenegger og Die Hard med Bruce Willis. Og denne filmen er også absolutt blant McTiernans topp tre beste filmer. Jeg vil til og med kanskje plassere den over Predator, men etter Die Hard. Skuespillet er også i toppklasse med det kanskje svakeste leddet som den noe mer anonyme Alec Baldwin, men resten av det imponerende rollegalleriet leverer virkelig varene og gjør denne filmen til en uforglemmelig seanse. Effektene er også gode for sin tid selv om vi merker i små seanser at det er lenge siden 1984.

Denne filmen er en solid ubåtthriller med en god dose action. Vi sitter hele veien på nåler og følger den sitrende spenningen i hver minste bevegelse som forgår nede i havdypet. Kaptein Ramius får virkelig føle den kalde krigen på kroppen i det han spiller et dristig men kalkulert spill med supermaktene og ubåten som taktiske brikker. Det som i alle fall er sikkert er at ubåtkrigføring er dramatiske og røffe saker. Filmen har en fin spenningskurve som blir mer og mer intens ettersom filmen skrider fremover. Underveis blir vi punmpet med opplysninger og strategiske taktikker i denne voldsomme ‘katt og mus’-leken i det store åpne havet.

Konklusjon
Jeg likte både bok og film like godt. Detaljnivået og spenningen er på topp i begge mediene. Filmen er i alle fall en solid actionthriller for sin tid. Sluttminuttene er i alle fall intense som få andre filmer. I mine øyne føles denne som minst like god reklame for U-båt-marinen som det 'Top Gun' gjorde for jagerflyene. Jeg vil til og meg driste meg til å si at selv om 'Top Gun' var kul, er ‘Jakten på Rød Oktober’ en langt bedre film. Denne filmen har alt man kan ønske seg av en ubåt-film og mer til. Elsker det taktiske spillet som foregår underveis. Og selv om U-båt-filmens store konge fremdeles heter ‘Das Boot’, er dette ikke så langt unna.