I en skitten bakgate treffer vi en uredd mann ved navn Smith (Clive Owen). Etter å ha hjulpet en kvinne som sliter får han ufrivillig ansvar for barnet hennes. Da jages han på flukt og begynner å skjønne at dette oppdraget er en kamp han har vanskelig for å vinne. Smith har ingen aning om hva som pågår, men han aner fare. Det han nettopp har opplevd viser seg å bare være begynnelsen. Dagene som venter er full av utfordringer og babyen viser seg å ha langt flere fiender enn man skulle tro. Hvordan dette helt henger sammen får du vite underveis...

Da jeg så denne filmen på kino første gang digget jeg den. Dette var en akkurat så tøysete og gøyal actionfilm som jeg falt helt pladask for. Derfor gledet jeg meg til å vise den frem for en kamerat av meg som ikke hadde opplevd denne underholdningsperlen i mine øyne. For min del så hadde filmen tapt seg noe, men de deilige topppoengene gjorde at filmen fremdeles skinner, men den er ikke like kul nå lenger. Men kameraten min likte denne filmen han også og det varmet.

Filmen begynner herlig med en gulerotknaskende sliten helt som redder en ung gravid kvinne fra den sikre død med en gulerot som han planter inn i kraniet til den slemme mannen. Etter dette får han sitt livs utfordring med å holde kvinnen i livet. Det virker som om halve byen er ute etter å få henne tatt av dage. Hun dør like etter hun har født en sønn og da blir det vår helts oppgave å passe på den upopulære gutten som har en stor skuddpremie på hodet sitt.

Det er flust med vanvittige scener i denne filmen. I tillegg til våpenbehandling i særklasse med et kuleregn av dimensjoner får vi også se en del action som kombinerer både våpen og luftige omgivelser. Det er herlig med den stilige luftakrobatiske skyteduellen på vei ut fra et fly og ned på bakken. Det blir også herlige bilscener med god variasjon i hvordan ting fremstilles. Med på kjøpet er også en god porsjon humor med heftige replikker og en skurk som overrasker hele veien som en perfekt utfordrer får vår eminente helt.

Skurken blir tøft portrettert av Paul Giamatti. Han viser helt andre takter enn i alle andre filmer jeg har sett ham i. Giamatti har vist seg å være en solid skuespiller flere ganger fra før og her leker han med sine mørke og slibrige sider. Han leverer tøffe replikker og gir oss en sleip og pervers skurk av dimensjoner. At rollefiguren er familiefar er vanskelig å se for seg, men det er han altså. Og som sin motvekt kommer den store slitne helten i Clive Owens skikkelse. Har alltid hatt sansen for ham i de filmene han spiller i og denne filmen er ingen unntak.

Denne filmen er like tøysete som Hot Fuzz, men kjører en enda mer mørk tone. Personlig forguder jeg Hot Fuzz og Shoot Em Up er ikke så langt bak. Replikkene sitter og actionen er kul. Det er sjelden man ser noe så tøysete og samtidig så hardbarka. Sluttscenen er også episk moro og må oppleves. Det er også en heit babe i filmen som selvsagt er prostituert av yrke. Hun får nok å stri med med både amming og å ta seg av ungen når vår helt er ute å gjør grovarbeidet med våpen. Om du ser etter en film med moral så er det ikke mye av det i ‘Shoot Em Up’, annet enn at helten kjemper for en nobel sak. Resten er en heidundrende gladvoldsorgie i alt som det damper testosteron av.

Konklusjon
Dette er meget gøy om man verdsetter overdreven action og litt humor med på kjøpet. Personlig skulle jeg ønske at man kunne lage flere slike filmer som dette. Inntrykket har dog falt noe siden sist gjennomsyn, men ikke nok til at jeg ruller en god firer på terningen og gir en real anbefaling til deg som ikke har sett dette episke ‘guttefilm’-tøyset. Jeg smilte i alle fall bredt og lo godt av flere scener underveis. Det er aldri langt mellom de kule replikkene heller. Synd denne filmen ikke gikk så bra som håpet og tapte penger på kino i forhold til budsjett. Den fortjener virkelig bedre enn det og bør bli løftet frem som den underholdningsfilmen som dette er.