| Logo
Anmeldelse av Fortsatt under samme tak [ Fuller House ] - Tv-serie (2016)
Tv-serie: Fuller House (2016)
Kategori: Komedie, Familie
Land: USA
Regi:
Spilletid: 30 min
Datoer:
| 2016-02-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 2.1 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| Netflix | Streamingtjeneste |

Serie: Under samme tak / Full House
| Fortsatt under samme tak (2016) | Under samme tak (1987)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker)



Anmeldelsen:

Fuller House - Sesong 1

Publisert: [ 4. Mars 2016 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Vi plukker opp handlingen i det det er gått 21 år senere enn siste handling i TV-serien. Da har historien gjentatt seg. Den eldste datteren i Tannerfamilien, D.J (Candace Cameron Bure), har akkurat mistet sin ektemann. Det gjør at hun er alene om å oppdra sine tre små barn. Under en familiereunion i gamlehuset begynner en ny saga. D.J. får overta huset og hennes yngre søster Stephanie (Jodie Sweetin) og barndomsnaboen Kimmy Gibbler (Andrea Barber) flytter inn for å hjelpe henne. Dette danner grunnlaget for en ny æra under samme tak...

Anmeldelse:

Da jeg var mindre gikk serien ‘Under samme tak’ sin seiersgang på TV-Norge. Det var serien som gjorde Bob Saget til et navn på alles lepper, selv om det ble med denne døgnflueserien for hans del. Under samme tak var en grei serie for sin tid. Den var veldig koselig og litt småmorsom innimellom. Moralen var også alltid på plass. Jeg lurte derfor veldig på hvordan denne nye gjenoppreisningen av serien ville fungere. Ville jeg få assosiasjoner til fine stunder i barndommen foran kasse-TV-en?

Mye nostalgi
Merket at jeg hadde glemt mye av hvordan serien føltes da jeg var mindre. Ikke sett episoder der på minst 15 år. Likevel må si at det var bra nostalgi i denne serien. Det første vi merker er at publikum klapper i det de gamle rollefigurene entrer serien en etter en. Vi får servert alle de gamle heltene (Utenom Olsen-tvillingene) samlet i første episode. Men de vi følger mest er DJ, Kimmy Gibbler, deres barn og Stephanie. Ellers kommer de andre kjente og kjære rollefigurene på besøk i ny og ne og krydrer serien med sin tilstedeværelse. Det gjør at om jeg dog ikke fikk den samme følesen som da serien gikk sin seiersgang på TV, så fikk jeg i alle fall litt flashbacks.

Begynner ikke så lovende
Det første inntrykket mitt av serien er ikke særlig bra. Spøkene er veldig plumpe, men publikumet ler i alle fall høflig av alle poengene. Da lurer jeg litt på hvem denne TV-serien er laget for? Er det sånne som meg som så serien som ung? Eller er det unge familier? I begynnelsen sliter jeg en del med å engasjeres. Var virkelig den gamle serien av samme kaliber? Dette var virkelig tamme greier det hele føles litt utdatert. Referansene er i alle fall steingamle som blant annet at de blant annet synger Flintstone-sangen som underholdning i serien.

Kommer seg etterhvert
Men når jeg er kommet et par episoder til, synes jeg serien løfter seg. Serien er i alle fall passe koselig. Den er noen ganger litt for sukkersøt også. Logikken er ikke alltid på plass, men når den bråkete begynnelsen er unnagjort kan serien slappe mer av å fokusere på det den gjør best under familiehumorkonseptet. Rollefigurene er godt skrudd til. De spiller de samme overdrevne rollene som da de var barneskuespillere inkludert de samme faktene. Det føles litt rart at voksne må gjøre det, men dette blir man vant til etter noen episoder.

Begynner å få sansen for serien midtveis
Omtrent fem episoder inn i serien begynner jeg faktisk å like serien litt. Jeg er da blitt kjent med familien og rollefigurene. Vi får oppleve mye sammen med familien Tanner pluss Gibbler. Jentene går på date og romantikken blomstrer. Det blir også et mysterium i hvem som sender vanvittig mye blomster til hvem. DJ får flere beilere etter seg, en ku entrer kjøkkenet. Vi får masse dansing og en god del kyssing. Og selv om serien antyder litt frekke ting, går den aldri over grensen til det usømmelige.

Konklusjon
Serien kommer seg mer og mer jo mer man kommer inn i settingen. På sitt beste har dette gode poenger som man humrer godt av. De rollefigurene vi følger får mye plass og etterhvert begynner de å blomstre. DJ ser enda bedre ut enn hun gjorde mot slutten av Full House og Stephanie er gått fra søt som liten til en heit ung dame. Det blir mye ordspill som vitser. Dette var en serie som ikke først og fremst for meg fremstår som topp underholdning, men det er glimrende til å sette på som en bakgrunnsepisode når man gjør andre ting som å strikke, spise, spille kort eller andre ting man finner på foran TV-en. Hvis du var en av de som elsket den originalserien, bør du absolutt gi dette en sjanse, men ikke gi deg for tidlig, for da går du glipp av den største moroa.