---

Terningkast:


Ingress:

Etter en verdensomspennende katastrofe har mennesker reist seg fra asken og forsøkt å skape et nytt og tryggere samfunn uten følelser, minner og personlige valg. En enslig person er satt til å forvalte menneskehetens minne. 16-åringen Jonas overtar jobben og oppdager en hel verden som har vært skjult for ham...

Anmeldelse:

Alt begynner i sort hvitt og man skal få vite hvorfor senere. Vi følger Jonas. Han føler alltid han ser ting annerledes. Han vokser opp med vennene Asher og Fiona. Asher fikk alle til å le, imens Fiona var jenta som fikk alle til å smile. De lever i en verden der ulikheter var forbudt. Popularitet og berømthet fantes ikke. Det fantes med andre ord ingen tapere og ingen vinnere. Alt som kan føre til konflikter er forsøkt fjernet av eldrerådet.

I begynnelsen blir vi vitne til en seremoni. Der hyller de nybarna som er stolt utviklet av de aktede genetikerne og produsert av fødemødrene. Spedbarna forenes med sine tildelte familieenheter. Samtidig skal avgangselevene som få en ny plass i samfunnet. De er morgendagens lederne, lærere, arbeidere og fødemødre. Avgangselevene får utdelt sine roller en etter en og trer inn i de voksnes rekker. Men de hopper over Jonas og han blir stående igjen til slutt. Det viser seg at Jonas ikke er blitt tildelt en oppgave, men er blitt utvalgt siden han behersker alle fire egenskaper: Intelligens, integritet, mot og egenskapen til å se hinsides. Med det blir han utvalgt til å være samfunnets minnemottaker.

Jonas drar til kanten av verden der folk blir bedt om å holde seg unna for å ikke forsvinne over kanten. Der møter han den gamle giveren som skal lære ham opp. Han blir bedt om å lyve for å ikke avsløre hemmeligheter. Der lærer han å se virkeligheten slik vi føler den. Og plutselig se han verden i farger. Det viser seg at menneskene i dette framtidssamfunnet blir injisert daglig for å kontrolleres helt. Dette kan minne litt om en god del lysere versjon av sci-fi-filmen Equilibrium. Og for å se at lat går rett for seg så har de som styrer droner i luften som er deres øyne.

I disse tider det mange lignende slike fremtidsfilmer der menneskeheten har gått under og begynt på nytt med nye strenge regler. Dette kanskje minner mest om er Divergent, bare at dette føles litt mer interessant og mer voksent. Hovedpersonen får kontakt med følelsene sine igjen og lærer om slik det en gang var å være menneske. Denne filmen viser oss at vi er heldige som får tenke og føle det vi vil som frie mennesker. Kanskje fredmtiden har flere innskrenkninger.

Filmen bygger på mange interessante grunnideer. Det finnes regimer i dag og tidligere som har forsøkt å kontrollere folket sitt. Denne filmen viser at det er etisk problematisk, selv om det er et forsøk på å skape mindre splid og tjene nasjonens ledere og deres idealer best mulig. Det er ikke rett å tvinge mennesker inn i et system de ikke nødvendigvis ønsker. Noen regler må vi alltid ha, men det er hvor grensen bør settes for å beskytte oss som bør til en hver tid diskuteres.

Dette er også faktisk veldig kunstnerisk skildret til tider. Vi får se ting gjennom vår verden og hvordan vi har det og det vi har gått igjennom som en del av et menneskets verden som krig, hat og kjærlighet. Jeg likte dette fine forsøket på å skape en ny sci-fi-film. Digger at filmen skildrer en fremtidsverden og har en hovedvekt på drama. Det er sjelden man tørr å manøvrere utenfor actionbiten i slike filmatiseringer.

Konklusjon
Det et godt skuespillerteam i filmen bestående av sterke navn som Jeff Bridges, Meryl Streep og Alexander Skarsgård. De yngre rollene fungerer også godt i filmen. Filmens plott viser at det har noe for seg i en film. Og selv om man vet ganske tidlig at en revolusjon vil komme, og at Jonas vil sette fri folket slik at de kan ta del i det å være frie mennesker, er dette en underholdende fortelling. Den første delen av filmen er litt småmystisk der man finner ut av hva som egentlig foregår. Det bygges så sakte men sikkert opp mot spenningen som kommer mot slutten. Jeg likte mye av den sci-fi-følelsen som denne filmen gav meg. For noen blir dette kanskje litt tamt i begynnelsen, men jeg må si at jeg likte at denne filmen sparte litt på kruttet. Det er vanskelig å lage en god slutt på en slik film, men jeg følte at denne filmen gjorde sine saker bra uten å skulle melke konseptet.