Stig-Helmer er blitt pensjonist, men hans interesse for tog er fremdeles tilstede. Det fører ham tilbake til sin første kjærlighet. Til henne gav bort det gjeveste han hadde, nemlig et modelldamplokomotiv av typen Bad Boy. Nå får han hjelp av sin beste venn, Ole Bramserud, til å finne igjen sin første kjærlighet og se om hun fremdeles har det dyrebare modelltoget hans. Det blir litt av et oppdrag siden de ikke har noe særlig å gå på av opplysninger. Men litt etter litt finner de stadig nye spor. Ole er også en djevel til å bruke Internett for alt det er verdt. Gjennom filmen får vi fortalt Stig-Helmers historie...

For min del føltes dette som et siste farvel med Stig-Helmer og Ole Bramserud. Det blir flere morsomheter som går på pensjonister. Samtidig får vi også vite litt av forhistorien til den gåtefulle og keitete Stig-Helmer. Det blir også noe mimring i filmen og det er litt ‘Olsenbandens siste stikk’ over dette til tider, for å dra en norsk sammenligning. Følte at jeg måtte ha med meg filmen. Særlig siden jeg har sett alle de foregående filmene nylig. Jeg må si at jeg liker de fleste av filmene i denne serien. Regissør og hovedrolleinnehaver Lasse Åberg er veldig dyktig på avslappet og samtidig litt fiffig, klassiske komikk som er lett å le av om man liker typiske eldre komedier.

Du lurer kanskje på hvordan denne filmen klarer seg? Som alle de andre filmene, så kan også denne filmen sees uavhengig av de andre filmene, men jeg føler at det gir filmen mye tilbake til filmen å kjenne rollefigurene fra de andre filmene. Vi treffer også igjen et par stykker som vi ikke har sett på veldig lenge i serien, men det blir ikke gjort noe stort nummer ut av denne mimringen for de som ikke har de første filmene friskt i minnet. I det store og det hele tror jeg helt klart fansen vil ha størst utbytte av denne filmen. Selv koste jeg meg bra med filmen, men kan skjønne at enkelte kan synes at den er litt småtreg. Humoren er i alle fall like fornøyelig og harmløs som i de andre filmene.

Det er både en styrke og svakhet av vi går tilbake i tid. Skuespilleren for den yngre utgaven av Stig-Helmer er dyktig, men de beste scenene er ofte med Lasse Åberg selv. Han har en helt egen timing som komiker, men det hjelper selvsagt mye på at han også er stemmen til ungdomsversjonen av Stig-Helmer. Jeg føler at vi blir bedre kjent med Stig-Helmer og hans fortid med hans første kjærlighet, samt hans talenter for å huske tall i verdensklasse. I de andre filmene, ser vi ofte på Stig-Helmer som en taper som ikke er særlig god på noe. Han er en mann med skjulte talenter. Men svakheten med å stadig gå bakover i tid, gjør at filmen føles noe seig og drivet i filmen er ikke det aller største. Kanskje skulle man kanskje heller delt filmen i to istedet for å hele tiden veksle mellom nåtid og forskjellig fortid hele veien.

Konklusjon
Det var litt vanskelig å skulle vurdere filmen helt objektivt. Som sagt så liker jeg komikken som filmen gir meg. Jeg ler meg ikke fillete av denne filmen, likevel gir den meg en morsom, fin og underholdende stund. Jeg føler ‘The Stig-Helmer Story’ er en verdig avrunding på serien, selv om dette på langt nær er den beste filmen i rekken, så føles historien for denne siste filmen interessant nok til å basere en film på. Men nå ser jeg ikke helt hvordan man skal ta dette videre, om det ikke blir noe Stig-Helmer Jr. greier da? Håper virkelig ikke rettighetsinnehaverne synker så dypt. Alt i alt får jeg mye av det jeg forventer av en film med Stig-Helmer i. Han er filmens ubestridte midtpunkt og vi får se ham som ung og lovende også. Det gir mye tilbake til meg. Jeg ruller en sterk treer for en severdig film som føles som et must å få med seg for fansen.