Alt åpner med noen hvite 'rednecks' som både drikker og kjører. De bor i et strøk med mange fargede og er litt av noen superrasister som behandler alle svarte de møter som søppel. Handlingsforløpet er litt annerledes i filmen enn i boken som filmen bygger på. Blant annet forteller familiefaren, Carl Lee Hailey, til sin advokatvenn at han tenker på å hevne at hans datter er blitt voldtatt og skadet av to skruppelløse karer. Saken vi følger i filmen er når Carl Lee Hailey myrder sin datters voldtektsmenn og blir for det stilt for retten Hva som er rett og galt blir da ikke like rett frem, da det er mye følelser i sving...

Jeg liker mange av John Grishams bøker mye av grunnen er at han har peiling på det han skriver om. Han er var advokat før han ble forfatter på heltid og mange av hans bøker er spesielle rettssakfilmer, som også denne er et eksempel på. Jeg leste boken ‘Tid For Hevn’ nylig. Dette er hans første bok og med en meget kul historie. Derfor gledet jeg meg vilt til å se filmen også. Tror jeg har sett deler av filmen fra før av, men det er veldig lenge siden. Jeg hadde også noen forhåpninger til den noe variable regissøren, Joel Schumacher, som står bak filmen. Han har blant annet laget 'Falling Down', som jeg elsker. I ‘Tid For Hevn’ klarer Schumacher å lage en oppskriftsmessig film, som innimellom glimter til og gir oss det vi er ute etter.

John Grishams 'Tid for hevn' var nok en vanskelig bok å lage film av. Det fordi det ikke er like lett å beskrive historien på film som i bokform. I boken brukes det lang tid på å sette igang historien, men i filmen går alt mye raskere. Filmen overforklarer en god del som bare omtales en gang i boken. Men ellers er dette rett frem. Rasisme er noe jeg tar avstand fra. Liker ikke at noen blir behandlet dårlig på grunn av hudfarge. Filmen behandler både boken og rasismetemaet med respekt. Det blir litt av en kamp mellom advokatene som begge er skarpe i replikken. De kjemper hele veien om å ha det siste ordet og vinne kredabilitet hos juryen. Det er flere sterke scener i filmen som eksempelvis en voldtekt og lemlesting av en liten jente.

Det er eksepsjonelt gode skuespillerkvaliteter i filmen. I hovedrollen som Carl Lee Haileys advokat finner vi stjerneskuddet, Matthew McConaughey, i en pur ung versjon. Det er kult å se ham kjøre showet. En annen som også overbeviser er Kevin Spacey. Han er kostelig som slesk statsadvokat, og viser hvorfor han er et selvskrevent valg for den maktsyke Francis Underwood i ‘House of Cards’. Samuel L. Jackson spiller en overbevisende rolle og jeg ser ikke for meg at noen annen kunne gjordt en bedre rolletolkning av Carl Lee Hailey. Jackson var stor stjerne på midten av 1990-tallet når dette ble laget og her viser han styrke og hvorfor han hadde den sterke posisjonen i Hollywoods stjernegalleri. Liker også at det er veldig mange kjente skuespillere som er med på å friske opp filmen. Det er stjerner som Sandra Bullock, Donald Sutherland, Chris Cooper, Oliver Platt og Kiefer Sutherland.

Dette er blitt en veldig engasjerende film. Den er noe langdryg til tider, men forteller en sterk historie om hvite mot svarte. Aspektet om hevn star veldig sterkt i filmen på flere måter. Ku Klux Klan forsøker å sikre straffen mot Carl Lee Hailey og terroriserer advokater og forsøker å skremme bort alle som sympatiserer med den fargede tiltalte. Heldigvis står de svarte opp for Carl Lee Hailey og støtter ham. Dette er noe som bare kunne skjedd i USA. Jeg tenker på noen voldtar en 10 år gammel jente og for at de ikke skal slippe billig unna i retten, dreper faren til jenta dem. Og selvsagt vil da alle ha hevn over Carl Lee Hailey igjen, og han kan bli dømt til døden. Hadde det ikke vært for at Carl Lee Hailey hadde vært svart og myrdet noen hvite, blir han behandlet mye hardere. Med andre ord er dette selvsagt en film som beskriver det raseskillet som hadde lenge før Obama ble president. Filmen skaper i alle fall diskusjon om hvem som har lov til å ta loven i egne hender.

I både filmen og boken er det ikke vanskelig å tenke seg hva som vil skje helt til slutt, men det er veien dit som er det kule med denne historien. Det er noen små forskjeller i fra boken, en del ting som kommer i feil rekkefølge og noen rollefigurer som tar større plass enn i boken. Det er også noen tvister i filmen, men de kommer i annen rekkefølge enn i boken. Det gjør at filmen bølger litt frem og tilbake i spenningen. Poengene er selvsagt tatt fra boken, men jeg synes nok at boken var en mer fullkommen forestilling enn filmen. Akkurat slutten synes jeg ikke er den beste og der forsøker filmen å bruke ting fra boken men med feile personer og noe rar rettspraksis.

Konklusjon
Filmen er flott gjennomført til tider, men filmskaperen faller for noen fristelser med å presentere litt av noen klisjeer til tider. Det gjør at jeg ikke svelger alt dette som god fisk, og det til tross for at jeg elsket boken. Men for all del synes jeg filmen ikke skuffer hele veien og den har sine udiskutable kvaliteter ved seg som skuespillet og den betente rasedebatten og en veldig spissfindig historie å fortelle. Og til tross for at slutten faller noe igjennom, velger man side underveis og håper på en dom som farer fint med den tiltalte. Det fordi vi har kommet litt under huden på ham og dem som kjemper for ham.