Shaun er en kvikk og smart sau som bor sammen med flokken sin. De får selvsagt tilsyn av bonden og den lite effektive gjeterhunden, Blitzer. Til tross for Shauns innsats har livet på gården blitt rutine. Shaun pønsker derfor ut en utspekulert plan som skal monne ut i en fridag. Og under gjennomføringen av planen blir bonden innelåst i en campingvogn, og det blir ikke bedre når den plutselig ruller av sted mot storbyen. Shaun og flokken bestemmer seg for å dra fra gården og forsøke å redde ham. Det blir starten på et stort og spennende eventyr med masse morsomme påfunn på veien...

Jeg har såvidt fått med meg en episode av TV-serien om sauen Shaun. Den episoden jeg så var bra morsom, derfor gledet jeg meg til filmen. Kjenner også godt til ‘Aardman Animations’ som lager filmen. De har gitt oss fantastiske kortfilmer om de to rollefigurene Wallace & Gromit. Disse bante vei for muligheten for langfilmen: ‘Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse’, ‘Flukten Fra Hønsegården’ og nå denne spillefilmen om sauen Shaun.

I filmen om sauen Shaun, vet Aardman Animations hvilke strenger de skal spille på. En del av den helsprø underholdningstonen er den samme som vi kjenner i fra Wallace & Gromit-universet. Figurene ligner også i stil og utførelse på Wallace & Gromit. Men denne filmen er altså helt uten tale og det gir helt andre utfordringer. Først av alt er det imponerende av produksjonen å få til en film som fungerer såpass bra helt uten et eneste forståelig ord. Fikk nesten litt stumfilmvibber til tider, selv om dette selvsagt har lyd i tillegg. Vi får i alle fall mye av den samme måten å gi beskjeder på som i stumfilm.

Det er både fordeler og ulemper med å gjøre en film uten tale. Ulempen er de som er vant til tale i filmer føler de mangler noe. Selv kjente jeg at det hele føltes litt nakent til tider uten en tale som forklarer mye av handlingen. Her må man med andre ord bruke øynene for å henge med på det som skjer. Fordelen er jo det at folk over hele verden kan se filmen uten at filmen trenger å dubbes. Humoren er også såpass enkel og visuell, slik at den nok vil underholde universelt i alle verdenshjørner. Her hjemme slapp vi i alle fall diskusjonen om norsk dubbing versus originalspråk.

Humoren er veldig lun og ufarlig hele veien. Dette passer med andre ord for både liten og stor og er en varm og god familiefilm. Jeg lo og humret godt av en del av poengene i filmen og liker ånden morsomhetene er smidd av. Dette er veldig helsprøtt hele veien. Det er veldig vitser og poenger smidd inn i hver eneste scene, likevel føler jeg innimellom at det mangler noe driv i filmen. Det blir litt nakent og filmen har en voldsomme utfordringer med å hele veien skulle imponere oss med gags hele veien. Det er noe helt annet å lage en kort episode av en 'stop motion'-animert TV-serie, enn å smi en hel film over samme lest.

Konklusjon
Langt på vei er denne filmen bra vellykket. Jeg tror nok barna vil like filmen litt bedre enn de voksne. Den rampete sauen Shaun er passe gøyal i alt han foretar seg, men det mangler dog noe lim i filmen for meg. For meg er det ikke helt nok at filmen gir meg humorpoenger som jeg ler av når latteren fort stilner igjen. Selv om filmen er vanvittig bra laget og alt ser fantastisk ut, fikk jeg ikke helt Pixar-godfølelsen av dette. Men det er jo barna denne filmen er laget for og de tror jeg virkelig vil falle for det de får her. En ting er i alle fall sikkert og det er at bak filmen har veldig livlig fantasi. Det å tenke ut slike vanvittige scenarioer ut i fra en bonde, en gjeterhund og en flokk med sauer er imponerende. Jeg er sikker på at dette er en film som vil glede de yngste og mellomste barna. For min del ligger underholdningsverdien på en finfin firer, men jeg lar tvilen komme barna til gode og deler ut en svak femmer til denne sjarmbomben av en film.