Aina og Arne er to søsken i en familie som som bruker all sin tid på å se på video. Men en dag snus hele deres tilværelse på hodet. Det hele begynner med at Onkel Gustav kommer på besøk og forteller at han bærer på en hemmelighet som han skal avsløre om kort tid. Men så begynner mystiske ting å skje. Onkel Gustav blir bortført av noen skumle typer, men klarer å gi en beskjed via en videokassett som Aina og Arne finner. Sammen med nabobarna, Aina og Pål, begynner de å etterforske mysteriet rundt Onkel Gustav, men jo mer de graver, jo farligere blir det...

Onkel Gustav og Kassettmysteriet begynner svært lovende og har en herlig mystisk side som fremdeles tiltaler meg litt. Det hele involverer en rød videokassett og en fjernkontroll som ikke må komme på avveie. Serien har flere spenningstriks. Blant annet digger jeg at disse svartkledde skurkene får vi se veldig lite til i begynnelsen. Det gjør at serien sulteofrer oss med informasjon om skurkene omtrent på samme måten som i en monsterfilm. Da virker de også mye skumlere og produksjonen kan holde mer på spenningen. Det er ofte det vi ikke får se som ofte er det skumleste.

Dette husket jeg som noe veldig spennende fra barndommen. Sist jeg så dette var jeg 6 år gammel og jeg husker jeg og vennene mine lekte at vi spante på ‘svartemennene’ som skulle ta oss. Lenge trodde jeg at jeg ikke skulle finne ut av hvilken serie dette var før NRK begynte å digitalisere arkivet sitt og da dukket serien opp igjen så jeg fikk se den på nytt. Dette var et veldig kult og svært nostalgisk igjensyn.

Serien er skrevet av skoler rundt om kring i hele Norge. Der utplukkede klasser skriver en episode hver. Måten å skrive videre på historier som en skrivestafett var noe vi også hadde på skolen, bare at da skrev vi videre på historier som våre klassekamerater hadde skrevet til alle hadde skrevet på alles historier.

Serien bærer preg av at det er skoleelever som skriver historien, fordi det ofte er litt enkle løsninger på ting som skjer, men i den annen rekke er det også mye sprell som skjer underveis som ‘vanlige’ manusforfattere ikke ville satset på. Noen av replikkene er litt for opplagte. Det positive er at det ofte er bra cliffhangere i avslutning på episodene slik at man får lyst til å se videre. Men jeg måtte glise litt av enkelte effekter, som er svært enkle, men gjør jobben sin. Blant annet en mann som faller i sakte film ned en skråning. Scenen ser svært fake og overdramatisk ut.

Det at barn spiller hovedrollene som detektiver for å finne Onkel Gustav, er noe som jeg liker. De er så uskyldige og spiller ikke så værst til å være barneskuespillere på NRK fra 1980-tallet. Og det var en tid der det generelt var mye overskuespilleri på norsk TV. Det er veldig gøy å se Torbjørn Harr fra Vikings første TV-rolle som pur barn i en stor rolle i serien.

Man må jo ta i betraktning at serien er laget for barn også og det har jeg i mente når jeg ser dette. Dette minnet mest om en veldig tidlig versjon av ‘Thomas P.’ som er en av de beste norske barneseriene jeg vet om. Men der ‘Thomas P.’ faktisk underholdt meg godt hele veien, er ikke dette like vast. På sitt beste er ‘Onkel Gustav og Kassettmysteriet’ en ganske spennende sak, men den står ikke hele distansen igjennom. I noen episoder er det litt lite fremgang i handlingen, men det gjør ikke så mye når hver episode er såpass kort.

Video var svært populært når dette ble laget, derfor er det ikke rart at et ungdomsprogram velger å bruke dette som et element i handlingen. Jeg husker selv at det å gå i videobutikken var det nærmeste jeg kom å være i himmelen. I dag er det vanskelig å forestille seg hvilken revolusjon videokassetten representerte. Det gjorde det at alle og en hver kunne se en valgt film i sin egen stue. Serien bruker også noe som minner om mobiltelefoner og datamaskinen er også i bruk. Ja her er virkelig teknologien i høysete.

Konklusjon
Jeg husket dette som bedre enn det det var. Likevel var det litt moro å se igjen og dette er ikke blant det verste som er laget for barn på norsk TV. Nostalgien er virkelig på plass og dette viser 1980-tallet både gjennom klesstil, frisyrer, teknologi og reint TV-teknisk. Jeg ruller en sterk treer på terningen for en serie som tidvis glimter til. Om man hadde levert konseptet for TV-serien til noen proffe manusforfattere, kunne dette blitt mye mer magisk, selv om amatørene viser at de også kan være med å bidra.