|
Tv-serie: Preacher (2016)
Kategori: Eventyr, Drama, Mysterie, Fantasi
Land: USA
Regi: Evan Goldberg, Seth Rogen, Michael Slovis
Spilletid: 60 min
Mediarating:
4.6 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (8 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Preacher - Sesong 1 - Ep: 01-04
Publisert: [ 17. Mai 2016 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Jesse Custer er en alkoholisert predikant som holder til i en liten by i Texas. Han er besatt av en guddommelig kraft som gir ham overnaturlige evner. Sammen med hans eks-kjæreste i leiemorderen, Tulip og en irsk vampyr ved navn Cassidy, legger de ut på en reise, for å bokstavelig talt, finne Gud. Han er dog ikke den eneste som ser mulighetene i Guds ord... |
|||
|
Anmeldelse: Alt begynner ute i rommet. Et flammende lys har retning mot jorden. Lyset flyr mot Afrika. En predikant ser lyset bokstavelig talt og det tar bolig i ham. Han sier han er profeten, i neste øyeblikk eksploderer han så blodspruten står. Hva er det som skjer? TV-serien, Preacher, bygger på tegneserien av Garth Ennis og Steve Dillon som ble gitt ut mellom 1995 og år 2000. Dette er en mørk tegneserie med mye død, blod og elendighet. Etter at Marvel har gitt inspirasjon til suksessfulle TV-serier som DareDevil og Jessica Jones. Av DC-serier har vi fått The Flash og Supergirl. Men felles for de fleste tegnede heltseriene er at de er rimelig lett og uskyldig underholdning. Der har serieskaperne bak Preacher gått andre veier. De sikter seg nemlig inn mot et mer voksent publikum. Alt er mye mer brutalt og enkelte scener minner mer om 'Ash vs Evil Dead', selv om ting ikke er like blodig som den hele veien. Preacher er skapt av gjengen bak suksessfilmen Superbad. Seth Rogen og Evan Goldberg viser at de har tatt det ambisiøse oppdraget, om å gjør film av den kompliserte tegneserien, på alvor. Det gjør at AMC, som står bak 'Breaking Bad' og 'The Walking Dead', viser at de også har flere bein å stå på. Preacher er virkelig en frisk liten råtass av en TV-serie og Rogen og Goldberg har skapt noe annet enn de rølpete stoner-komediene som de pleier å presentere for oss. Med andre ord merker vi at AMC mener alvor med denne serien som har potensiale til å bli deres nye storserie. Jeg visste ingenting om serien på forhånd og kjenner heller ikke tegneserien. Men serien begynner i alle fall med et brak. Den første episoden er svært sterk. Jeg sitter med en undring i begynnelsen om hva dette lyset og kraften kan være. Også mystikken rundt denne predikanten Jesse Custer, som viser seg å ha en bråkete fortid. Vi lurer litt på om han egentlig er god, ond eller noe midt i mellom. Handlingen hopper både i tid og sted, mellom Texas, Russland og Afrika. Det er flere mystiske ting som foregår og det at vi både får overnaturlige krefter, i form av vampyrer og annet i mer ny og spennende utforming, er litt kult. Dette virker som noe litt annet enn den klassiske superheltserien. Vi følger et en rekke fargerike rollefigurer. I tillegg til Jesse Custer (Dominic Cooper), Cassidy (Joseph Gilgun) og Tulip (Ruth Negga), møter vi blant annet ungdommen, Eugene (Ian Colletti), som bare blir kalt ‘Arseface’ fordi han har forsøkt å ta selvmord med en hagle og endte opp med et katastrofalt ansikt som passer til kallenavnet. Han er en menneskelig fyr som står i sterk kontrast til antihelten, Jesse. Vi treffer også, kjøttprodusenten, Odin Quincannon i Jackie Earle Haleys (Tøymaskemannen fra Watchmen) skikkelse. Han virker å spille en sentral rolle i seriens utvikling. Dette gir deg en veldig spesiell sammensetning av komponenter i en TV-serie. Vi får vill slåssing så blodspruten står. Det er med andre ord bra med action i serien. Vi får en god del mørke scener som at en person bokstavelig talt åpner hjertet for den aldrende moren sin. Men etter første episode går tempoet litt saktere og serien tar seg bedre tid til å bygge opp serien. Da får vi en del drama og annet som er med på å la oss komme tettere på rollefigurene. Det gjør at denne serien føles som en ganske kul og sammensatt affære, som det ikke er helt gitt hvor vil ta veien. Konklusjon |
|||